Jeg trodde han var normal, men han viste seg å være gal...

 ”Du va jo bare utrulig nydelg,søt,skjarmernde og utrulig vakker jente:) jeg ble helt betatt av din skjønnhet:) klem fra roy” (Mann, 33, på Nettby)

Kronidiotene befinner seg kun noen tastetrykk unna, og jeg er ufrivillig offer for sosial analfabetisme. Det er i det minste hva jeg tror. Litt for mange ganger har det nemlig skjedd at gærninger har sendt meg meldinger på Facebook, Nettby og ikke minst per SMS. Felles for dem alle er at de vil komme i kontakt med meg – men de gjør det så forferdelig feil. Og det de får seg til å skrive er så hinsides sosial fornuft at jeg nesten ikke kan begripe hva mine egne øyne leser. Det er et freakshow på PC’en og mobilen min!

Gi mannen en mobiltelefon, og helvetet er løs. Irske Conor er det verste tilfellet av en mann med mobil som jeg noensinne har vært borti. Jeg traff ham på en bar. Jeg trodde han var normal, men han viste seg å være gal. Hadde dette mennesket satt inn en kontaktannonse i en avis et eller annet sted, så hadde passende underskrift vært ”Desperado”. Jeg kom i fare for å overlevere dette vesenet telefonnummeret mitt, og før jeg visste ordet av det så tikket det inn den ene helsprø meldingen etter den andre:

”Hello you are very beautiful do u want to get to know me? I had a lovely evening thanx 2 u would u like 2 go 4 a walk with me tomorrow????”

30 ubesvarte tekstmeldinger senere kunne det se ut til at Conor begynte å skjønne tegningen:

“If u want me to stop messaging you you just have to let me know.”

“Yes please! Stop messaging me!”

”Ok, I will stop.”  

Avansert telekommunikasjonsutstyr kan late til å være i det mest kompliserte laget for noe så enkelt som en mann. Det lukter gjøk når elskovssyke menn har gått til anskaffelse av mobil og bredbånd, og ekstra spennende blir det når kokkoheimen ikke langt unna. Nettsamfunnet Nettby er sortert etter innbyggere, og jeg opplever til stadighet at mennesker som har tilhørlighet på samme sted som meg selv av en eller annen grunn har et ønske om å gå inn i dialog. Og elendigheten vedvarer. De skriver melding på melding.. For å si det sånn – det skal mer enn en ubesvart melding til for å stoppe tastegleden til en middelaldrende mann. For å sitere mann 58 på Nettby (og Gud bedre for et utseende):

”Hei Hei fin var du ja, jeg ønsker meg en kjæreste, trafikkskadet motorsykkel-ulykke 17 år,
DU TRENGER IKKE Å SKRIVE TIL MEG OM DU IKKE HAR LYST TIL Å BLI DET JEG ØNSKER MEG HIHI klem til deg”

Han kaster sannelig ikke bort tiden, han der.. Hvor i himmelens navn har anstendigheten tatt veien? Etter å ha kastet et blikk på dette mennesket, så måtte jeg spørre meg selv: Er det ikke noe som heter at vi alle er sortert etter klasse? Jeg må ha falt av det lasset..

På Facebook mottok jeg forleden en melding fra en ukjent østeuropeisk mann der det sto nedtegnet intet mindre enn én setning: ”Er det virkelig deg?”

Ja, visst er det meg!

Jeg svarer aldri, og hvem vet hva utfallet hadde blitt dersom jeg hadde tatt meg bryderiet med å komme med tilsvar til vedkommende. 20 venneforespørsler fra menn jeg aldri har møtt har jeg fått, og hva er denne helvetes pokingen godt for?  

Selv vokter jeg meg nøye for hva jeg skriver til noen som jeg har et godt øye til. Jeg lever etter regelen ”heller en tekstmelding for lite enn en for mye” i dette anliggende, og dersom det skulle forekomme at min utvalgte ikke ekstimerer meg tilbake, så innfinner jeg meg med det faktum at han faktisk ikke er interessert. Aldri i livet om jeg kunne finne på å forme setningen ”Jeg er på utkikk etter en kjæreste”, og klikke på send-knappen i alle fall. Da hadde jeg heller stekt og spist min egen brukte truse!

Kanskje det er behov for kursing i grunnleggende sosiale ferdigheter? Jeg ser et stort behov.

Akk ja, menn sies å være enkle vesener. Og man kan vel ikke forvente seg for meget av individer som er fornøyde med tilværelsen så lenge primærbehovene dekkes, eller hva? Ekstrautstyr i form av PC og mobiltelefon kan late til å være vanskelig å håndtere med rett margin for en mann. Men også ”live” ser jeg tendensene. Idiotsikre kommentarer er bare en bytur unna..

Vi burde kanskje alle ha mannet oss opp til å svare som en venninne av meg gjorde i en særdeles avvisende tone da hun ble forsøkt sjekket opp av Sasha Gabors look-alike på et slitent utested i Oslo: ”Unnskyld meg, men jeg er nødt til å være dritings for å kunne gå inn i dialog med deg”. Gjett hva han svarte?

”Ok, hva vil du ha?”