Journalistrollen på nett krever helt andre ferdigheter enn om man jober for papir eller eter. I denne foilen prøvde jeg å fange opp noe av det man kan beskrive som Journalistikk 2.0. Men jeg sitter meg en følelse av at den ikke er komplett. Derfor tenkte jeg det kunne være bra å legge den ut på bloggen min for å få innspill fra flere (klikk her så blir teksten mer lesbar).
Det strømmer på med nye brukere til direktemeldingstjenesten Twitter om dagen. I går fikk jeg en epost der det stod "Oslo Bystyre is now following you on Twitter". Da vet du tjenesten er i ferd med å bli mainstream. Det er en fin anledning til å lære bort hvordan du kan få flere lesere til bloggen din ved å automatisk sende en statusoppdatering til Twitter og Facebook.
Hvis du vil gå enda et skritt videre, kan du få Twitter til å poste statusmeldinger til Facebook. Det er også ganske lett
Når du nå Twittrer, vil din Facebook status automatisk bli oppdatert. Og når du blogger, vises det både på Twitter og Facebook automatisk. Erfaringen min er at det fører til at du får bloggkomentarer på Facebook. Men det er jo greit.
Det er allerede kjent at Klikk.no og Nettavisen har etablert et trafikksamarbeid på nett. Allerede nå kan vi se de første resultatene av det. På skjermbildet av Nettavisens forside nedenfor vises to eksempler på hvordan Nettavisen sender trafikk til klikk.no. I menyen ligger en statisk lenke til Klikk og for å lese hele saken på henvisngen til høyre vil du også havne hos klikk.no. Erfaringsmessig vil en artikkel generere mye mer trafikk enn en statisk lenke i menyen.
Ideen med samarbeidet er at vi genererer trafikk til hverandre. Derfor har klikk i dag lagt om bunnen av alle sider. Også det vi kaller footeren. Nå inneholder bunnen vår alltid de tre viktigste sakene fra Nettavisen.no og Side2.no. Den inneholder også de tre viktigste fra klikk.no. Tidligere viste vi den siste saken fra hver seksjon under artiklene. Men den siste saken var ofte en lite viktig sak, så vi følte det ble feil. Det er også færre saker og større bilder nå enn før. Saken er også blitt kortere som en konsekvens av ommleggingen. Nedenfor kan du se hvordan bunnen av alle sidene våre er nå. Alle klikk på disse henvinsingene vil lede deg som bruker tilbake til Nettavisen. I hovedsak er det liten dobbeltdekning mellom det Klikk skriver og det Nettavisen skriver dermed vil du som leser får et bedre produkt. Og begges saker vil bli mer kjent og forhåpentligvis mer lest.
Du husker sikkert ikke hvordan bunnen av siden så ut før. Men når du ser på skjermbildet av det under, er du sikkert enig med meg i at innrykket er langt ryddigere nå:
Jeg har lenge slitt med å vise video i bloggen av uvisse grunner. Nå ser det ut til at jeg har funnet en måte å få det til på. Ihvertfall klarer jeg å vise YouTube nedenfor. Enhjulssyklingen i den videoen er noe av det råeste jeg har sett på lenge, forøvrig.
Vi hadde fryktet det skulle se verre ut når de offisielle målingene av nettsteder i Norge gikk over fra ukesmålinger til dagsmålinger. Grunnen er at nyhetsnettsteder som Dagbladet og VG besøkes oftere, av åpenbare grunner, enn forbruker og inspirasjonsnettsteder som klikk.no. Men vi har kommet relativt godt ut av det. Faktisk har vi rykket opp tre-fire plasser på lista. Klikk.no er nå Norges 15. største nettsted.
Hvis vi tar bort nettstedene som ikke er redaksjonelle fra lista, får vi følgende liste over de største nettavisene i Norge.
Det er jo rett og slett noe vi er veldig stolte av. Da har jeg tatt bort portalene og søkemotorene. Noen av portalene har redaksjonelle forsider, men kan neppe kalles nettaviser av den grunn. Det er viktig å huske at tallet femdobles på ukesbasis, i motsetning til f.eks VG som bare får en tredobling på ukesbasis. Vi når altså relativt sett flere i uka, eller for å si det på en annen måte det er flere forskjellige brukere hver dag hos oss.
En av de største utfordringene i jobben som redaktør på internett er å formidle hvor viktig det er å være innovativ. Det er vanskelig å forklare folk som har bakgrunn fra tradisjonelle medier at det er et poeng i seg selv å skape nye kule tjenester som folk liker og som smitter over på hovedproduktet. Dersom du må frem med kalkulatoren for å finne ut om det er en god ide, er det enten for en dårlig ide eller noe feil i organisasjonen som gjør at du ikke er i stand til å realisere den likevel.
Et eksempel. La oss si at Skoda Octavia RS er det eneste merket som har fast installert en dockingstasjon til iPod som er integrert med fjernstyring på rattet. Og det er faktisk dette som gjør at jeg nå synes at Skoda er blitt kul. (Ikke har den reimdrift lenger heller). Det gjør at jeg velger Skoda.
Man burde være like opptatt av å regne på kostnaden ved ikke å satse på radikale og dristige gode ideer. Det er langt dyrere.
Jeg har tidligere skrevet om Sesam som var tidlig ute med å lette litt på lokket i sin internblogg. Nå virker det som om den mer har blitt en lanseringsblogg enn en utviklingsblogg. I dag ble jeg tipset (via @geirbore på Twitter) om utviklingsbloggen til Finn, som kalles Finn Labs. Den gir et godt innblikk i en organiasjon som tenker riktig. Åpenhet om og systematikk i innovasjonsprosessene er viktig. Kult å se at urnorske bedrifter som Finn klarer å forstå hvor viktig dette er.
Selv er jeg litt skeptisk til at idehåndteringsystemet FinnOpp er basert på demokratiske prisnipper. Ideen som likes av flest ansatte er den som det blir satset på. Vil tippe at de går glipp av endel gode ideer på det, man risikerer også å lage ting som egentlig ingen brenner for, men som alle synes er greit at blir gjort. De burde kanskje heller satse på de ideene noen få brenner mest for?
Det derimot Finn ennå ikke har forstått, er hvordan webben er blitt åpnet opp de siste årene. De mangler helt muligheter for å hente ut data og bruke de slik jeg vil. Finn tviholder fortsatt på gullet sitt. Om jeg legger inn en annonse hos finn, vil jeg gjerne vise den på bloggen min, twitter og facebook. Dessuten vil jeg gjerne bruke bildene jeg har på flickr og videoene jeg har på youtube til å vise produktet. Det virker som om Finn både prøver å være Google (åpen og innovativ) og Microsoft (proprietær og lukket) på en gang.
Teamet i BBCs Top Gear har vært ute og kjørt bil igjen. Denne gangen har de kjørt elbilen Tesla hardt. En bil vi på klikk.no også har prøvekjørt. Men produsenten er ikke spesielt fornøyd med at BBC valgte å fake at bilen gikk tom for strøm for å illustrere hva som ville skje om den gikk tom for strøm. Noe de ikke har for vane å gjøre et stort poeng ut av når det gjelder bilder som går på fossil energi. Det er selvsagt et kjempepoeng at bilen tar 16 timer å lade helt opp. Men selv BBC bekrefter at etter redaksjonen var ferdig med torturen av bilen, var det fortsatt 20 prosent strøm igjen, skriver The Guardian. Se selv Top Gears test av Tesla på den første lenken i denne blogposten og døm selv. Løgn er fortsatt løgn.