Skissen din er veldig fin, men den illustrerer ikke en fundamental endring i journalistikken som sådan. Metoden (kilde, bilde, dialog, input, konkurrent) er ganske lik 1.0-verden, men verktøyene du nevner er vesentlig annerledes enn i 1.0-verden. Kanskje med unntak av markedsføringselementet, som er ganske nytt, skulle jeg mene.

Igjen: Det er en veldig god skisse for J1.5, men hva er det egentlige paradigmeskiftet i journalistikken. Hva er ikke bare vesentlig annerledes enn i 1988, men fundamentalt forskjellig i metode? Kan det være så enkelt at en sak aldri har en deadline; at artikkelen lever og endrer seg etter tilbakemeldinger fra leserne?

.

Pingback from  Journalistikk 2.0 « Helgebirk

Som kommentert på Twitter; Dette er bra! Men kanskje viktigere er hvilken rolle journalisten skal spille i det nye horsiontale innholdsmarkedet. ARENAEN er ikke der ennå. Den riktige arenaen vil kreve et mye mer lokalt (tillits-)forhold med deltagerene (leserene). Å fokusere på de teknologiske mulighetene og hvordan tilpasse seg disse rent teknisk er kanskje ikke det man burde begynne med, men det mener du kankje ikke heller?  Veldig fin oversikt du har lagd, og som burde være et must for alle nettjournalister å lese.

takker. Ja, jeg tror også det er noe rundt skiftet mellom formidler og aggregatorrollen, som du er inne på. Kanskje <a href=onlinejournalismblog.com/.../>denne karen er inne på noe</A>?

Godt initiativ! Denne skal jeg bruke i undervisningssammenheng på BI/IJ. Minner meg om en høyst uformell digitaltest som Geir Arne Bore fra DT kjørte med journalistikkstudentene på BI i høst.

Jeg ser poenget til Helge. Samtidig er det vanskelig å forestille seg at journalist 2.0 skal fjerne seg radikalt fra journalistikkens grunnleggende metodiske verktøykasse. Det handler mer om at vi får redskaper til å utføre dette enda bedre og i et helt annet omfang enn tidligere. Ta f.eks brukermedvirkning. Det er ikke noe nytt i journalistikken. Vi har alltid vært avhengig av tips og interaksjon med publikum. Det er omfanget og åpenheten omkring prosessen som er ny.

Da jeg så din oversikt tenkte jeg dessuten - ja, alt dette og mere til. For de gamle kvalifikasjonene må også med, særlig kildekritikk og etiske vurderinger. Det blir ikke mindre viktig for journalistikk 2.0 enn for 1.0.

Og ja - Paul Bradshaw som Helge referer til er inne på noe! Hør ham på mediehusseminaret i Fredrikstad torsdag 5. feb. Anbefales! 81.0.149.237/.../CourseDescr.aspx

Flott utgangspunkt, Jan.

Men en ting: Dette er egentlig journalstikk slik det har vært drevet siden Mark Twains tid - foruten det å ha en tettere dialog med leserne.

Jeg savner det å utnytte Web 2.0 til å skape sakene - gå dypere i kildene. Det tror jeg må inn. F.eks - koble registre (innenfor lovgivningens grenser) Maktbasen til NRK er jo et glitrende eksempel på det.

Utnyttelse av skattedata vs boligdata fra Finn/BTs boligsøk, Boliga mm, kan være en annen.

CAJ - Computer Assited Journalism som var et moteord på SKUP i fjor handler jo om noe mer enn å putte tall inn i Excel og sortere dataene. (Da vil jo også skriving i Word med autokorrektur være CAJ...)

Anders Brenna (tidliger Digi, nå snart TU) dro igang/forsøkte å dra igang denne debatten på Twitter i høst, men debatten kom ikke så godt i gang. Han påpekte at Web 2.0 snart er 3.0, men de redskapene journalistene bruker til å lage selve saken omtrent er som i skrivemaskintiden. (Hvis jeg husker ham riktig.)

Hei Jan,

Det er bra service :-) Synes som sagt på Twitter at foilen er bra, og enig med Helge og flere i at den kan bli enda bedre hvis man får med mer av prosessdynamikken mellom journalist og Personen Tidligere Kjent Som Leseren.

Men hvordan synligggjør man det? That's the question. I mellomtiden er den en nyttig visualisering som den er. Hold et foredrag senest nå i ettermiddag der den kunne ha gått rett inn.

Hei Jan,

Det som er mest spennende nå for tida er den tette kontakten vi får både med leserne og med kildene. Noe som er krevende mht at vi sterkere grad blir utsatt for direkte kritikk med pluss og minus, og blir vektet på direkten, så å si. Det gjør oss mer sårbare i rollen vår, men gir oss også kjappere muligheter til å rette feil og - ikke minst - få input på nye vinklinger og oppfølginger.

Det er mer arbeidskrevende fordi vi hele tida må anrike sakene våre med lenker og andre elemtenter enn bare et stillbilde.

Et annet poeng som er naturlig for meg å trekke fram, i og med at jeg jobber der jeg gjør, er at vi aldri får fri fra jobben. Det er ikke bra. Vi burde bli flinkere til teamarbeid slik at vi kan avlaste hverandre på den konstante overvåkingen.

Veldig bra lesing. Både foilen og kommentar. Og spesielt er det et interessant arbeid.

Jeg har tenkt litt på  kildekommunikasjon tidligere. En ting er at man ønsker at kildene skal være på IM, Facebook og Twitter. Og det er de nok. Men kommuniseres dette til de? Skjønner kildene hva de brukes til i et miljø hvor ingen egentlig er vant til å ha media?

Den enorme effektiviteten som ligger i f.eks. å få et mediebilde igjennom Twitter gjør at jeg ville sendt en mail til journalister jeg vil ha noe med å gjøre for å få de til å følge meg og informere om hvordan jeg som kilde er enkelt tilgjengelig, om jeg skal ha en mer sentral medierolle. Men kanskje dere bør gjøre det omvendte? Be folk om å pelle seg på Twitter, sett standarden for hvordan informasjonen skal flyte (ingen "spiser kake med mor), bruk nye intervjuformer med noen som bryr seg tilbake, og få satt en ny tone. En ting er å ha Technorati og Mashable i Google Reader, en annen ting er å ha sentrale mediepersonligheters daglige gjøremål der :)

Ellers støtter jeg kommentaren fra Carsten, men det er også der jeg savner frivillige organisasjoner i tillegg til media i Norge. F.eks. er sider som opencongress.org noe jeg skulle ha sett realisert på norsk nivå.

Jeg synes mindmappen om utforming av den nye journalistrollen er, imotsetning til det Helge mener, en spennende og god beskrivelse av spennvidden, kompleksiteten og den nye agendaen i en journalist som er skodd for å ta web 2.0 på alvor.

Men illustrasjonen har ikke i seg noen fortelling om det nye møte mellom leseren og mediene. Det som skaper den nye situasjonen er at leserens stemme på mange måter er like viktig eller viktigere enn den profesjonelle journalisten som jo bare er en mellommann. Vi ønsker den nakne, direkte refleksjonen, og tåler subjektiviteten. Vi ser i økende grad på medieopplevelsen som en wiki-erfaring.der dialogen over tid blir selvsensurerende og contentummet av ulike stemmer en svært viktig del av totalopplevelsen. Dette krever mer av oss som lesere, men det er morsommere og mer utfordrende.   Jan Thoresen tar oss backstage til de nye journalistposisjonene som også er blitt mer utfordrende og, vil jeg tro, i bunn og grunn, mer interessante. Det at ingen av oss får fri fra jobben er ikke noe nytt. Det er bare blitt tydeligere og bedre dokumentert.

Det er veldig bra det jeg leser her, Jan. Jeg skal legge huet i bløt, men det er en stund siden (1.4.08) jeg har tenkt aktivt journalistikk. Og forsåvidt Journalist 2.0.

Jeg synes du har gjort en veldig god jobb, Jan, med å identifisere mange av de nye oppgavene som blir en del av journalistrollen. Og det er svært kloke kommentarer du har fått fra andre i denne debatten.

Pedagogisk savner jeg en gren for "output". Grafen fokuserer mye på hvordan man jobber på nye måter med å hente inn materiale, men kanskje for lite om endringenen i hvordan vi publiserer.

Noen momenter:

- Publisering i flere kanaler og i flere formater samtidig

- Tilføring av metadata og hvordan disse påvirker bruken av innholdet

- Lenking til annet relevant innhold, både eget materiale og innhold fra andre kilder

- Endringer av innholdet i tråd med reaksjoner fra lesere

- og sikkert mye mer ...

Noe av dette er bakt inn i de andre grenene, men jeg tror kanskje det ville vært lettere å forklare endringene hvis du hadde en egen gren for "output"