Tidligere denne uka skrev jeg om hvordan jeg skal bygge om bensinbilen min, som i dag slipper ut 198 gram co2 til å bli en miljøbil som slipper ut mindre enn Toyota Prius for bare fem tusen kroner. Jeg tok beslutningen etter å ha lest om Petter Stordalen som har gjort det samme med en stor suv.
Men det som gikk meg hus forbi, var at samferdselsministeren noen dager senere sa at denne ombyggingen vil hun gjøre lovlig. Jeg søkte nettet rundt, men klarte ikke å finne saken, som bare sto i papirutgaven. Men siden jeg er abonnent, fant jeg den til slutt i DN sin eAvis. Jeg legger ut en faksimile her. I saken sier hun, riktignok i litt uklare vendinger, at hun vil be Vegdirektoratet om å utarbeide et regelverk for E85 konvertering. Dermed vil det med andre ord bli lovlig.
Jeg tror vi kan takke miljøorganisasjonen Zero for initativet. De har tidligere tatt opp problemet med manglende regelverk med departementet. De mener også å ha dokumentasjon på at bioetanol faktisk er mer miljøvennlig enn bensin når man inkluderer ulempene med bioetanol og produksjon av dette. Det kommer jeg inn på i detalj i en blogg senere.
Uansett. Fint for meg at det blir lovlig. Jeg som bygger om bilen min like etter påske.
SV vil forby salg av biler som bare går på fossilt brennstoff, altså bensin og diesel, innen 2015. I media har utspillet blitt misforstått med vilje. På sine nettsider presiserer partiet ustipllet nærmere:
Dette innebærer forbud mot salg av nye biler som bare kan gå på bensin fra 2015. Bilens som da selges kan for eksempel være flexifuel-biler som kan kjøre på både bensin og biodrivstoff, elbiler, hydrogenbiler eller plugg inn-hybrider. Flere biler av denne typen er allerede på markedet i dag.
I praksis betyr dette svært lite for bilbransjen og forslaget er langt mindre radikalt enn man skulle tro. Dieselbiler kan gå på biodiesel og oppfyller dermed kravet til SV. Det vi står igjen med av eksisterende bilpark er dermed bensinbilene.
Sannheten er at alle bensinbiler i dag for noen få tusenlapper kan bygges om til å kunne gå på E85 også kjent som bioetanol. Har du en bil som går på bioetanol kan du fortsette å bruke bensin som før og fylle E85 når du har muligheten til det. Du kan også fint blande E85 og bensin. Elektronikken fikser resten. Metoden er svært utbredt og har vært prøvt i årevis i både Sverige og Brasil og flere andre land. Brasil fordi de de selv produser drivstoff av sukker.
Jeg har tidligere skrevet om at det i Norge ikke finnes noe regelverk som i praksis gjør det mulig å bygge om bensinbilen til E85 på lovlig vis. Men etter å ha lest i Dagens Næringsliv om Petter Stordalen som har bygget om sin Mercedes-Benz ML 63 AMG til å gå på bioetanol, ble jeg inspirert til å prøve det samme.
I artikkelen i DN står det at det er Starcraft Bio Power som har gjort ombyggingen til Stordalen. En mail til dem bekrefter at min halvgamle stasjonsvogn, en 2002 Peugeot 2.0 SW Aut, med letthet lar seg konvertere. Prisen blir like i overkant av fem tusen inkludert test av motorens helse før montering, ombyggingsettet og selve monteringen. Statser på å få time neste uke. Lover å komme tilbake med bilder og mer info. Bildet ved siden av er slik motoren ser ut før ombygging.
Garantien på bilen går dukken når du bygger om. Men garantien på bilen min har gått ut likevel. Etter ombygging blir bilen strengt tatt ulovlig å kjøre på veiene. Men ifølge biltilsynet skal det bare være å dokumentere nye avgassutslipp, så skal papirene kunne være i orden. Min plan er å forsøke å finne et verksted som har avansert nok utstyr til å teste avgassene med det nye utstyret.
Bruken av bioetanol er på ingen måte løsningen for framtidas biler. Men det er en av flere typer alternativt drivstoff som reduserer utslippet av CO2 dramatisk. Jeg kan regne med rundt 80 prosent reduksjon av CO2. Bilen min slipper ut 198 gram CO2 i dag, like mye som en stor SUV. Ulempen er at produksjonen av bioetanol krever jordbruksareale som kunne gått til mat. Grunnen til at jeg gjør det er først og fremst fordi jeg ønsker å teste det ut.
Vi sliter med å få vårt interne søk på klikk til å fungere slik som forventet. Søk er vanskelig. Det er en evig kamp mellom optimalisering av søkemotor og søkemotoroptimalisering av sidene. Vi begynner å få dreisen på det siste. Spørsmålet jeg stiller meg nå, er om vi ikke kunne kommet like bra ut av det ved å bruke Google Site Search isteden.
Jeg har satt opp et testsøk her
Det er oppløftende å se at NRK har evne til å lytte til sine dyktige medarbeidere på nett. I dag forteller kringkastningssjef Hans-Tore Bjerkaas via Dagens Næringsliv at kringkasteren nå går bort i fra ideen om at alle medarbeidere skal produsere for alle kanaler. De går over til en modell der dedikerte medarbeidere rundt om på huset skal ha fokus på nett.
Ideen om at det er store synergieffekter å hente på at alle skal gjøre alt, er en ide vi som har jobbet lenge på nett i store konserner hele tiden har vært skeptiske til. Det er flere årsaker til det.
Nettet blir gjerne en sekundærkanal Teknologihistorien er full av eksempler på at bedrifter som har sin kjernekompetanse spunnet rundt en teknologi, er dårlig rustet til å forstå omveltende endringer som nye alternative teknologier fører med seg. Telegrafselskapene overså trusselen fra telefonen. Telefonselskapene undervurderte mobilen.
Samtlige store norske mediehus er spunnet rundt tradisjonell teknologi enten det er papiravis, papirmagasin eller fjernsyn. Alle mediehusene sliter med å finne den rette overgangen til nett. Men de har som fellestrekk at internt, både blant enkeltreporteres behov for kredibilitet og ledernes behov for nytekning, blir nettet fortsatt behandlet som en ny kanal som kommer som supplement til eksisterende kjernevirksomhet. Selv reine nettsatsninger som Nettavisen stoppet helt opp i utviklingen når den ble kjøpt opp av mediehuset TV2. Ønskedrømmen om at nettet kan være en billig spinnoff skaper en dårligere nettavis. Når enkeltmedarbeidere får valget mellom å levere til to kanaler hvor den ene kanalen har høyre status enn den andre, er det selvsagt at den med høyest status vinner. Selv ikke en godt fundamentert strategi om å prioritere opp nett vil kunne endre på det.
For NRK sitt vedkommende har dette vært tydelig for leserne. Flaggskipene på fjernsyn har vært ledende i nyhetskrigen. Samtidig har nettet ikke klart å holde følge. Man har vært lite flinke til å utnytte alt stoffet man har og har aldri klart å konkurrere med VG Nett og Dagbladet.no i nyhetskrigen. Selv om det i utgangspunktet har vært bedre stoff samlet inn av NRKs folk. Ideen om at gullet må spares til hovedsendingene har selvsagt forsterket dette.
Synergieffekten finnes egentlig ikke Ideen om at det er en stor synergieffekt å hente, bygger på en teori om at det i dag utføres en masse unødvendig dobbeltarbeid som med fordel kan erstattes av en reporter som leverer gode saker til flere kanaler. Altså det er bedre om en person leverer to saker til to medier enn at to personer leverer en sak hver. Problemet er at denne synergieffekten ikke eksisterer. Denne synergiefekten oppnås bare dersom man er villig til å legge ut en sak som ikke er optimalisert for nett. Altså om man er villig til å lage en dårlig nettutgave. All erfaring tisier imidlertid at dersom en sak skal bli mye lest, altså få mange klikk, på nett, må den være skreddersydd for nettmediet eller i det minste omarbeides. Dessuten må reporteren ha fokus på saken også etter at den er publisert, være aktiv i diskusjonene som oppstår og få med seg de gode forslagene til oppfølgere og spinoffs som kommer opp. Dette har jeg skrevet om tidligere i en annen blogpost.