august, 2009

Jeg er fan av Spotify. Men de er litt gniene på å slippe til oss nordmenn. Det skyldes blant annet at de har prioritert Storbritannia før Norge. Den aller letteste måten å få seg Spotify på er å kjøpe abonnement. Dette kommer du uansett til å trenge dersom du planlegger å kjøre Spotify på mobilen. Det er dessuten en god ting å legge igjen litt penger, slik at plateselskapene ikke stanser hele prosjektet.

Dersom du ikke ønsker å betale, eller bare ønsker å teste ut tjenesten, kan du gå for gratisversjonen. I Norge trenger du en invitasjon for å bruke gratisversjonen. Men det gjør du ikke i Storbritannia. Løsningen er altså å registrere seg som britisk bruker.

OPPDATERT: Det går ikke lenger an å registrere seg som bruker av Spotify via Storbritannia, siden du også der trenger invitasjon nå. Det beste nå er å finne noen som betaler og tigge invitasjon av de. Hver måned får nemlig betalende brukere to nye invites. Prøv dette søket for å følge med på hvem som har invites.

Det er ganske lett.

1. Gå til en britisk proxyserveren, slik at du får en britisk ip-adresse. Spotify har begynt å leke litt katt og mus her. Det beste er å sjekke dette søket på twitter og se etter adresser som funker.
2. Akkurat når dette skrives funker nettstedet http://goproxing.com/
3. I søkefeltet på proxyserveren (nettstedet over altså), skriver du inn adressen www.spotify.com
4. Hvis du til venstre på forsiden får teksten "Free: All the music - no cost. Get Started", er du på rett spor. Dersom du får en tekst som sier at du trenger en invite eller at det ikke er tilgjengelig i ditt land, så må du prøve en annen proxyserver.
5. Klikk på "Get Started"
6. Registrer deg. Men OBS: Du må bruke et britisk postnummer. Det finner du på google, eller du kan bruke denne: PO1 3AX
7. Så laster du ned og installerer programmet og logger deg inn med brukernavnet og passordet du valgte.
8. Etter 14 dager kan det hende du får en advarsel om at du er utenfor UK. Da kan du bare endre adresse tilbake til en Norsk adresse.

OBS: Si gjerne i fra i kommentarfeltet under om du får det til å funke.

Vi er utrolig opptatt av søkemotoroptimalisering i klikk.no. Både forbrukersakene våre, testene og ikke minst oppskriftene har et langt liv etter at de har rullet ut av forsidene. Folk finner de igjen når de søker på Google.

Noen ord er sterkt konkurranseutsatt og det er vanskelig å slå konkurrentene slik at vi kommer blant de første treffene. Andre søkeord er vi alene om å ha skikkelig innhold på, slik at vi blir stående først. Det er gjerne spesifike og detaljerte søk. Summen av alle disse søkene gir en anseelig mengde trafikk inn til Klikk.no. Det er dette som kalles Long Tail SEO, som vist i grafen nederst.

Det er mange ting som skal klaffe. Først må vi ha et etablert nettsted med en innarbeidet adresse, mange sider, frekvent oppdatering og mange lenker inn. Det har vi i klikk.no.

Vi har en enorm mengde sider indeksert av Google. Google påstår selv at de har indekser hele 540.000 sider fra oss. Der er det nok en del dobbeltoppføringer og foruminnlegg. Søkemotoren har indeksert rundt 38.000 redaksjonelle artikler fra oss, og det er nok et tall som stemmer bedre.

Vi er sære, grundige og detaljerte. Sjekk for eksempel et søk på kamskjell og fenikkel, Subaru Outback 2.0D. De første treffene peker rett til Klikk.no. Her er vi langt ute til høyre på longtailgrafen. Men også på andre ord som skalljakker, tursko eller liggeunderlag, som er lenger til venstre på grafen er vi best på. På andre konkurranseutsatte ord som for eksempel matpakke, er det vanskelig å slå norges største nettsted, VG Nett, selv om vi har gode artikler om emnet.

Jeg snakker bare om Google, siden 97 prosent av søkemotortrafikken vår kommer fra Google. For hele klikk.no kommer kanskje så mye som 12 prosent av trafikken fra Google. Men for enkelte tjenester, som for eksempel vindatabasen eller oppskriftsdatabasen kan tallet være nærmere femti prosent.

Våre journalister er trent i å skrive for søkemotorer. Vi konsentrerer oss om å lage deskriptive stikktitler, få med relevante nøkkelord i teksten og skrive slik at saken kan finnes igjen i vår enorme database over artikler. En av våre flinkeste på dette er vår matansvarlige Christopher Sjuve.

Men noen ganger kan vi være for flinke. Her om dagen gikk Sjuve for langt og artikkelen ble rett og slett fjernet fra Google.

Artikkelen heter "Slik blir risottoen perfekt" og inneholder ordet risotto med ulike endelser hele 48 ganger. Vi skal glatt innrømme at vi tenkte på søkemotoroptimalisering når vi skrev. Vi sørget for å få med ordet mange ganger både her og der. Selve oppskriften som ligger embeddet i saken fra oppskriftdatabasen er forstatt på Google. Men artikkelen er borte for alltid.

Vi hadde aldri trodd vi skulle bli straffet så hardt. Vi lærer av dette også.

Ingen norske nettsteder har flere eller grundigere tester enn klikk.no. Vi har tidligere skrevet om hvordan vi gjennomfører tester, les mer i denne artikkelen. Nå har vi publisert vår første test som er gjennomført av brukerne selv. I vår test av drikkekopper for småbarn er det seks testfamilier som har testet koppene i virkelig bruk.

Noen ganger er det en ulempe å være ekspert eller fagjournalist. Man kan ha lett for å henge seg opp i objektive forskjeller mellom produktene og glemme de små tingene som er viktige for folk flest.

Derfor har vi bestemt oss for å også la brukerne selv teste produkter. Vi tror folk flest vil like og mislike andre ting ved produktene enn det våre eksperter vil. Vi tror det vil gjøre oss enda bedre på tester. Les mer om det prosjektet her.

Et viktig prinsipp når klikk.no tester produkter, er at både testkriterier og testpanel nøye skal beskrives, slik at du som leser vet hva du har å forholde deg til. Derfor har vi laget en faktaboks i artikkelen for å beskrive metodikken.

Der skriver vi dette:

Seks testfamilier med barn i riktig alder har testet drikkekoppene på sine barn, i løpet av en periode på fire uker. Dvs. at alle koppene er testet over flere dager, flere ganger per dag.

Alle koppene ble testet etter de samme kriteriene:

1. Er koppen dryppfri

2. Er den god å holde i

3. Er tuten slitesterk

4. Er den lett å drikke av

5. Er den lett å rengjøre

6. Totalinntrykk.

Vi har brukt poengskala 1-6 hvor 1 er dårligst og 6 er best. Testfamiliene har gitt delkarakterer til alle kriteriene, og sluttpoengsum er et gjennomsnitt av hva alle de seks ulike familiene har kommet frem til.

Det er ikke tatt hensyn til pris i vurderingen. Alle koppene er å få kjøpt i butikker som selger babyutstyr og dagligvarebutikker.

Metoden fungerte veldig bra. Testfamiliene tok oppgaven svært alvorlig og vi fikk gode tilbakemeldinger på hvordan tutekoppene fungerte i praktisk bruk. Vi føler oss sikre på at produktet vi anbefaler er det beste. Derfor kan dere regne med å se flere av denne typer tester i fremtiden.

Jeg elsker Dagbladet og har jobbet der i åtte år. Derfor blir jeg oppriktig lei meg når jeg ser forsider som dagens papiravis. Jeg har jo lyst til at avisa skal overleve.

Saken hadde forsiden og sidene 2 og 3 på papir og ble etterhvert lagt ut på nettet. Den er skrevet av to dyktige og erfarne journalister. Hovedpoeget i saken er at det er åtte år til vi går tom for olje og at Jens Stoltenberg har skylda.

Her er grunnen til at jeg ikke tror på saken

• Helge Ryggvik blir omtalt som oljeforsker. Det får meg til å tro at han har ingeniørutdannelse og er ekspert på oljereserver og kanskje også hvordan man beregner oljefelt og utvinner olje. Sannheten er at han har en doktorgrad fra Historisk Filosofisk fakultet, jeg tror det er i historie, og jobber på TIK-senteret. Hans spesialfelt er blant annet sikkerhet fra en samfunnsmessig og historisk perspektiv, ifølge noen kilder på nettet. I Forskerforum er han tidligere blitt titulert slik "økonomisk historiker og forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO.". Det er absolutt legitimt for en økonomisk historiker å uttale seg om når oljen kan ta slutt i landet vårt, men hvorfor holder Dagbladet denne opplysningen skjult for meg?
• Uttalelsene til Dagbladet tyder på at Ryggvik har en politisk og ikke en vitenskapelig agenda. Jeg vet ikke om det stemmer at han er medlem av Rødt, slik noen av leserkommentatorene i Dagbladet.no indikerte, etter at saken var lagt ut. Det er ikke poenget. Rødt er uansett et parti fult av fantastiske mennesker som står på for vanlige folk både lokalt og nasjonalet. Det er også helt fint at forskere blander seg inn i politiske debatter. Problemet er at Dagbladet ikke opplyser om at Ryggvik har politiske sympatier. De lar han lene seg på sin forskertroverdighet og holder skjult at han er radikalt politisk aktiv. Det synes jeg er et forsøk på løgn.
• I saken bruker Dagbladet subjektiv ladete ord som "oljemygg" og "mektig og aggressivt Statoil", for egen regning, for å underbygge overdrivelsen.
• Det er god presseskikk å prøve å finne kilder som kan balansere et utsagt. I denne saken ville det vært naturlig å forsøke å finne noen som er kritiske til Ryggviks påstand om at oljen tar slutt om åtte år. I saken er det ingen synlige tegn på at de har gjort dette. Den jobben må konkurrenter og fagblader ta seg av. Redaktøren i Teknisk Ukeblad har tatt pennen fatt selv for å advare mot det misvisende inntrykket Dagbladet skaper. Hans poeng er at tallene fra Ryggvik, som opprinnelig stammer fra BP, kun opererer med påviste oljereserver. Teknoligien gjør at utnyttelsen stadig blir bedre. Hans beregninger tilsier at Norge skal forstsette med olje i 40 år til. Kanskje mer om det også blir utvinning i Lofoten. Også Dagens Næringsliv har gjort det Dagbladet ikke gjorde og oppsøkt alternative kilder. Oljeindustriens Landsforening sier til avisen at selv uten ny teknologi og nye funn, blir det drift til 2040. Han påpeker dessuten at gassproduksjonen vil stige samtidig som oljeproduksjonen vil synke.
• Ingen andre store medier har kastet seg på saken. Dersom det som stod der stemte, burde det vært oppstandelse i alle medier.
• Det er valgkamp og Ryggvik markerer indirekte i saken sin motstand mot utbygging i Lofoten. En utbygging SV vil stanse og Arbeiderpartiet sannsynligvis er for. Jeg leser saken som et valgkampinnspill.
• Dagbladet gjør litt for å rette opp skaden i dag. I en artikkel publisert nå i kveld er opposisjonen hørt. De benytter sjansen til å kritisere regjeringen. Det er jo jobben til oppisisjonen. Men de har også snakket med departementet for første gang. De sier dette: - Samme regnestykket brukt i 2000 ville gitt som svar at vi var tomme i år. Forutsetningen i regnestykket har ikke rot i virkeligheten, sier statssekretær Robin Martin Kåss (Ap) til Dagbladet. Han gjentar påstanden til Oljeindustrien selv og Teknisk Ukeblad om at utvinningen blir gradvis nedtrappet fra 2015 til 2050.

Men det funket kanskje ikke så bra på forsida. Æsj. Jeg foventer meg så mye mer og skulle ønske det var lettere å være fan av Dagbladet om dagen.