Takket være flinke, datakyndige og årvåkne lesere har vi nå fått fikset en alvorlig feil i vårt system for nyhetsbrev.

Det startet med en mail og et blogginnlegg (som jeg ikke har klart i finne igjen) om at systemet vårt logger for mye:

Lenkene i nyhetsbrevet deres ser slik ut, skrev vår leser:

> http://www.klikk.no/mat/spise/article566980.ece?EPOST=xxx@gmail.com

> 

> Nå er ikke resultat tracking av nyhetsbrev noe nytt, og jeg har ikke

> noe problemer med en anonym tracking, hadde jeg hatt det hadde jeg

> også måtte ha vesentlige problemer med cookies osv, Men her har

> trackingen en klar og tydelig knytning til min identitet. Kobler du

> sammen denne databasen med hvilken cookie som dere også setter på m in

> nettleser kan dere effektivt kartlegge og lagre med identitet hvem som

> leser nøyaktig hva på nettstedet. dette knyttet opp mot

> enkeltpersoner.

 

Vi skjønte umiddelbart poenget. Dette betyr at vi teoretisk (krever i såfall at vi virkelig gikk inn for det) kunne se hvem som hadde lest hva på våre sider. Det har vi selvsagt ingen interesse av. Derfor bestilte jeg umiddelbart en ombygging av systemet. Dessverre var det ikke så enkelt som man skulle tro. Årsaken til at epostadressen ble sendt med lenkene, var blant annet for å kunne styre auomatisk avmelding. Men heldigvis skjønte alle på huset at dette var en prinsippielt viktig sak, og klarte å finne en løsning. Løsningen gjør at du må skrive inn epostadressen manuelt for å melde deg av, men vi valgte å prioritere personvern fremfor funksjonalitet på dette punktet.

Vi er veldig glad for at leserne våre hjelper oss med å avdekke slike svakheter. For ordens skyld vil jeg understreke at loggene aldri har vært brukt til noe som helst, og at dette rett og slett var en teknisk svakhet, designfeil om du vil, med vårt system for nyhetsbrev.

Resultatet var at alle de 150.000 som hver uke mottar nyhetsbrev fra oss, nå ar fått en litt bedre tjeneste.

Kom akkurat over dene kule mashupen som viser både askeskyen og live flytrafikk i Europa lagt oppå Google Maps. Den elegante tjenesten ligger på radarvirtuel.com, og jeg har embeddet den nedenfor. Live flytrafikk er mulig siden flyene sender ut signaler som kan snappes opp. Slike signaler kalles ADS-B.

OBS: Vær tålmodig, serveren kan være treg. Kartet dukker opp etter denne teksten.

Klassekampen hadde en betimelig artikel i helga om journalister som nærmest opererer som Apple fanboys under lansering av selskapets nye produkter. Det er en nyttig påminnelse for mange av oss. Men jeg må likevel skrive denne bloggen, som løser et problem mange sliter med (hei, Trygve). Nemlig hvordan du  får opprettet en amerikansk konto i iTunes Music Store og fylt på kontoen.

Det er minst to årsaker til at du ønsker å gjøre dette:

1. Du har importert en splitter ny apple-dings som er lansert i USA men ennå ikke kommet til Norge. For eksempel iPad. For å laste inn programmer på den trenger du en amerikansk iTunes konto.
2. Du er lei av å stjele film på ThePirateBay og ønsker heller å betale for film og serier.

Slapp av. Selv om det er en del ting du må gjøre, er det ikke vanskelig. Regn med at det tar litt tid og kast deg over oppgaven.

Det er to ting du skal få til. For det første skal du få til å lage en konto som er amerikansk. Du kan altså ikke bruke din gamle iTunes konto. Så skal du fylle på med penger. Vi tar det første først.

Slik får du amerikansk iTunes konto

1. Logg deg ut av iTunes
2. Trykk på Logg inn (øverst til høyre) og velg "Create New Account" eller "Opprett ny konto"
3. Bla deg gjennom et par sider med bla bla
4. Du må registrere den på en ny epostadresse. TIPS: Har du gmail, kan du bare legge til et +usa før alfakrøllen, så går likevel mailen til din vanlige innboks. Eks: minkonto+usa@gmail.com
5. Når du kommer til siden der du skal registrere adresse, legger du inn en amerikansk adresse. Lån en adresse av noen du kjenner. Sjekk www.whitepages.com.
6. På skjermbildet der du taster inn adressen, skal du velge "None" som payment option dersom du ikke har et kredittkort med amerikansk adresse.

Logg deg inn med din nye konto om ikke dette skjer automatisk.

Slik fyller du på en amerikansk iTunes konto uten amerikansk kredittkort

Dette trikset er velkjent og velbrukt. Det kan virke skummelt, men funker superbra.

1. Teknikken er at du kjøper en voucher, et slags kontoantkort for iTunes, og bruker dette til å fylle penger på kontoen.
2. Slike kort er det lettest å kjøpe på ebay. Søk på itunes us gift card eller itunes us voucher.  Du må regne med å betale litt mer enn pålydende. Du kan også kjøpe de i Apple Store i USA.
3. Koden får du levert på epost eller via meldingssystemet i ebay.
4. Når du har fått koden går du til forsiden av iTunes Music Store inne i iTunes programmet.
5. I høyrefeltet ser du et menypunkt som heter "Redeem", som du velger
6. I feltet som kommer opp, skriver du inn koden du kjøpte på ebay.
7. Pengene popper rett inn på konto og saldoen din vises øverst til høyre.

For å sjekke at alt gikk fint, kan du nå for eksempel svi av et par dollar på en episode av Mad Men, eller bruke en dollar på en kalkulator til iPadden din.

Jeg liker ikke å bli lurt. Nå er jeg blitt ufrivillig kunde av selskapet Celldorado. Det er ikke snakk om så veldig mange penger. Men det er viktige prinisipper. Og sannsynligvis har selsksapet lurt svært mange som ikke gidder å gjøre noe med det.

På første juledag 2009 klokken 15.11 fikk jeg følgende melding fra selskapet:

Velkommen til MGAME!! Dette abo blir automatisk fornyet inntil du sender STOPP til 2098. (30kr/ produkt,maks 3/uke)Info?80010228 /www.cellfun.mobi/NO.(kr 1)

Av en eller annen grunn har jeg ikke lagt merke til denne meldingen. Heller ikke de som har kommet senere, som lyder slik:

Husk, du vil få din bonus imorgen! For de beste mobile spill gå til(30 kr/produkt, maks 3/uke) Simiq BV

Dette er et månedlig abonnement MGAME.Info?80010228.Avslutte?Sms STOPP til 2098.(kr 30/sms, maks 3 sms per uke) Tjenesten fornyes hver måned.(kr 1)

Det er først nå den 25. mars at en liknende melding tikker inn på mobilen min at jeg oppdager meldingene. Heldgvis har jeg iPhone og får lett sett hele historikken mellom meg og nummer 2098.

Jeg bestemmer meg for å ringe kundeservice på nummeret som er oppgitt. Der svarer Dina, som er hyggelig og profesjonell. Det er tydlig at de har svært mange klager av denne typen, fordi jeg trenger knapt å forklare hva som har skjedd før hun har meldt meg av tjenesten. Men jeg er mest interessert i å komme til bunns i hvordan de mener jeg har bestilt tjenesten.

Dina forteller at mitt mobilnummer har koblet seg opp på nett via ipadressen 77.15.55.177 og bestilt MGame. Det er ipadressen til Telenor Mobil. Hun klarer ikke å fortelle meg hva MGame er for noe. Hun forteller videre at de har sendt meg en pinkode på fem siffer som er 98xx3. Hun sier at "tjenesten er ekstremt enkel å aktivere", og at "mange andre har kommet med lilknende klager".

Jeg føler meg ikke overbevist og får beskjed om at jeg kan få flere detaljer om hvordan jeg ble påmeldt ved å sende en epost til info.no@simiqmobile.com. Jeg ber om å få vite hvordan jeg ble påmeldt og ber om en kopi av bestillingen.

Dette er svaret jeg får:

Hei Jan,

Tusen takk for din email-henvendelse.

Vi kan bekrefte at mobile nummret var koblet til Internett via telefonen. Du besøkte på et nettsted 2009-12-25.
Når du besøker nettstedet har du fått en PIN-kode:
PIN=98653
Samme dag ble pinkoden på dette nettstedet og denne aktiverte abonnementet.
Det er ikke mulig å aktivere abonnementet uten å taste inn PIN-koden.
Noen minutter senere sendte vår database for å bekrefte at du har meldt deg på denne tjenesten:
Velkommen til MGAME!! Dette abo blir automatisk fornyet inntil du sender STOPP til 2098. (30kr/ produkt,maks 3/uke)Info?80010228 /www.cellfun.mobi/NO.(kr 1)
Vi kan bekrefte at tjenesten ble avsluttet den 2010-03-25.
For sikkerhets skyld sender vi også en velkomsSMS til mobiltelefonen som en påminnelse om dette etter at kunden har registrert seg for våre tjenester. Påminnelser minne kunden at det er en abonnementstjeneste, koste og hvordan du avslutter abonnementet.
Noen har brukt telefonen til å varsle ditt mobilnummer til vår abonnementstjeneste. Vi anbefaler deg å finne ut hvem som hadde tilgang til mobiltelefonen din, og har booket våre tjenester.

Med vennlig hilsen,

Simiq Customer Care Team

tel: 800 10228

fax: +44 203 411 9899

info.no@simiqmobile.com

Jeg synes dette er svært ullent. Jeg kan ikke huske å ha fått noen PIN kode og enda mindre å ha bestilt noen MGame, så jeg ber om flere detaljer. Jeg skriver:

Hei, og takk for svar

1. Jeg trenger å vite følgende: Hvilket nettsted og hvilken tjeneste på nettstedet skal jeg ha signert opp på.

2. På hvilken måte ble pin-koden du nevner distribuert til meg?

3. Hvordan fikk dere tak i mitt mobilnummer?

I det nye svaret fra kundeservice hos Celldorado endres forklaringen:

Vi beklager den forrige e-post. Etter dobbelt-sjekket, har ikke en PIN-kode blitt sendt til deg.

Denne tjeneste ble aktivert av det faktum at du har besøkt nettstedet:
www.cellfun.mobi/NO. Tjenesten MGAME ble aktivert som er et spill.

Noen har hatt tilgang til telefonen og besøkt dette nettstedet.
Våre tjenester kan aktiveres på forskjellige måter. Det kan være gjennom datamaskinen når du får en tilsendt pinkode via telefonen med en PIN-kode eller bare besøke en nettside.

Ganske oppsiktsvekkende egentlig. De sa først at det ikke var mulig å aktivere uten PIN-kode og nå sier de at jeg aldri har fått denne PIN koden. Jeg bestemmer meg for å ringe kundeservice på nytt for å høre hvordan dette henger sammen. Denne gangen får jeg snakke med Amanda. Hun er ikke like profesjonell som Dina, og jeg mistenker henne for å levere mange standardfraser uten egentlig å ha sjekket hva som har skjedd med mitt abonnement.

Hun sier blant annet at bestillingen kan ha vært fra en datamaskin, noe som ikke stemmer med at ipadressen var fra telenormobil.no. Så sier hun at det sikkert var bestilt fra mobilen likevel. Men når jeg spør om denne tjenesten som jeg skal ha bestilt virker på alle mobiler, får jeg beskjed om at nei det gjør den ikke. Den virker bare på mobilene som er listet opp på hjemmesiden til celldorado. Når jeg går inn der ser jeg at ingen av selskapets tjenester virker på iPhone. Dermed er det enda rarere at jeg skal ha bestilt dem. Men Amanda på kundeservice mener det er helt normalt og at det er så lett å bestille tjenestene, selskapet trenger ikke engang å be meg om nummeret, det holder at jeg har gått inn på hjemmesiden deres, http://wap.cellfun.mobi/no , så er det bestilt. Jeg forteller Amanda at dette jo sikkert var fint for dem, men at jeg fortsatt ønsket å se en kopi av eller dokumentasjon på min bestilling. Amanda gir meg opp og ber meg sende epost på nytt.

Celldorado er tidligere kjent for å lure til seg mobilnummeret til folk. Selskapet har også fått fire andre kortnummere sperret av NetCom etter misbruk. Også TV2 Hjelper deg har tatt opp problemet med Celldorado, som visstnok eies av Echovox, tidligere.

Til TV2 Hjelper deg sa Atle Lessum i Telenor Mobil følgende:

– Vi har snakket med Echowox, og de retter opp dette umiddelbart. De har stoppet alle SMS-er til kunden, og lover at de vil betale tilbake de pengene det har kostet han. Vi har sjekket trafikken inn til telefonen hans, og kan se at Echowox har sendt disse meldingene siden september, men vi kan ikke se hvorfor de plutselig begynte å sende de, sier Lessum til TV2.

Nei, det kan ikke jeg se heller. Derfor har jeg nå kontakt Lessum med dokumentasjon på saken min. Jeg har bedt Telenor sjekke i loggene sine hvordan denne bestillingen kunne skje. Er meget spent på svaret.

---------------------------------

UPDATE: I April fikk jeg to svar fra Atle Lessum i Telenor Mobil:

Svar1:

"Dette har tatt lang tid, vi har purret opp leverandøren flere ganger for å få svar på forespørselen din. Dette er ikke bra!

Vi kommer til å kreditere deg, ikke fordi du er journalist, men fordi det er slik vi av og til gjør når kunder møter veggen overfor en mobil innholdsleverendør. Det skjer heldigvis ikke så ofte lenger, det har blitt bedre de siste årene. Men da slipper kunden å mase mer, og så kan vi følge opp ytterligere. For øvrig kan vi stenge ute innholdsleverandører som ikke opptrer i henhold til reglene, og med 2.7 millioner mobilkunder i Norge sier det seg selv at dette er et kraftfullt sanksjonsmiddel. Du blir kreditert så snart det er praktisk mulig."

Svar2: 

"Jeg holder deg oppdatert, og jeg har fått forsikringer fra CPA-miljøet vårt (de som sørger for at avtalene overholdes) at de holder et grundig øye med aktøren.Pengene får du uansett, det ville andre kunder også fått."

Årets mediepriser deles ut på Ole Bull Scene i Bergen 5. mai i forbindelse med mediedagene. I år er vi svært stolte av å blitt nominert i flere kategorier.

Vårt forbrukernettsted klikk.no er nominert i kateogien årets nasjonale nettsted:

• vg.no
• aftenposten.no
• klikk.no

Vårt imponerende, lille strikkecommunity Trådsnella er nominert i kategorien årets nisjenettsted:

• P4s Trafikkflyt
• VGs Min Mote
• Norge123 Trådsnella

Og jammen er ikke vår superflinke huskokk Christopher Sjuve nominert i kategorien årets programserie for webTV:

• VGTV - Fanthomas
• TVAdressa - Årets Åge
• Klikk.no - Ti raske

Vi er stolte bare av å være nevnt i så celebrert selskap, men håper selvsagt at vi kan innkassere en pris i mai. Hele nominasjonslista ligger ute her.

Også i fjor ble vi nominert til Årets Nettsted, men Aftenposten.no slo oss, mens min forgjenger redaktør Svein-Erik Hole, mente seier til budstikka.no ville vært fortjent.

 Det er historisk billig med bærbare pc'er om dagen. Spesielt de små minipc'ene er latterlig billig. For eksempel selges Acer Aspire One D250 for bare 1899 kroner på flere nettbutikker. Da vi testet denne maskinen på klikk.no fikk den en akseptabel firer på terningen. Men med dagens prislapp blir det et absolutt gullkjøp.

Jeg har selv hatt forgjengeren A150, som har noe mindre skjerm og vært veldig fornøyd med den (helt til skjermen knuste). Den kjører greit på Windows XP, men blir raskt med Linux for eksempel JolliCloud. Det rapporteres også om at den kjører veldig bra med Windows 7, men dette har jeg ikke fått testen enda.

Men det er fortsatt en minipc som er ganske ribbet. Men med litt mekking kan du bole opp maskinen til imponerende ytelser. Billigversjonen av D250 selges nemlig med et billig 3 cellers batteri. På denne maskinen er det omtrent slik at batteriet varer i en time per celle (uten sammeheng forøvrig).

Lødningen er å gi maskinen en klumpfot. På nettet får du kjøpt 12 cellers batteri. Akkurat nå koster det 362 norske pluss moms med gratis frakt å bestille et slikt batteri på imponerende 10400 mAh batterikapasitet på ebay.

Det kommer til å stikke ut som en klump bak på maskinen og det øker vekta på maskinen med 630 gram.. Men du vil til gjengjeld ha en laptop som klarer seg uten ladning i 12 timer til ende. Det hadde vært noe for påskeferien.  Slenger du på en dollar får du med en tollfri billader også. Og fortsatt har du det originale tretimersbatteriet i reserve. Og det bruker du når du er opptatt av at maskinen skal være liten og bærbar.

Sammenlagtprisen for minimaskinen blir fortsatt under 2.500 kroner.

Jeg har meldt meg på en ekstrem vinterfjelltur til Store Midtmaradalstind i Horrungane i Jotunheimen. Dette området er et av de mest fantastiske jeg har gått i noen sinne. I fjor gikk jeg Skagastølstraversen og rasket meg 18 totusenmeterstopper på en langhelg. La selvsagt ut en skryteliste på bloggen også. Det var egentlig min første skikkelige fjelltur. Bildet over er forøvrig fra Patchells Sva ved Halls Hammer, et artig lite crux på vei mot Sentraltind.

Nå har jeg bestemt meg for å hoppe i det igjen. Denne gangen går turen til Søre Midtmaradalstind som er 2056 moh.

Vis Store Midtmaradalstind i et større kart

Problemet er at jeg er uefaren på vintertur. Jeg skal gå sammen med profesjonelle førere, men skal jo ta vare på meg selv. Det blir nok 10-12 minus på dagen og ned mot 20 om natta. Vi skal sove i vintertelt, har kokekar med bensin og slikt noe. Teltleir i bunnen av dalen, ved Bandet. Truger inn dit. Stegjern og isøks opp på fjellet. Varmt vann i termos. Turen tar fire dager.

Så hvordan skal jeg holde varmen?

1. Sovepose: Har superfin og lett dunpose fra Western Mountaineering som tåler minus 7. Har også bivvy i GoreTex og lakenpose i Silke. Løsning: Innerpose i fleece, eller ekstra sommerpose i kunstfiber som innerpose?
2. Beina: Flere seett ullsokker er opplagt. Men inne i teltet bør jeg ha noe varmere. Duntøfler er kanskje det jeg bør gå for. Noen som har noe å anbefale her?
3. Sko: Har supre og  stive fjellsko som tåler stegjern. Men er de varme nok? Er usikker. Har fått beskjed om at vintersko med uttagbar innersko er å anbefale. Noen som har prøvd slike og kan anbefale noen merker? Alternativet er kanskje å ha noe skoovertrekk som varmer utenpå skoen? Noen som har prøvd å gå med stegjern med slike?
4. Liggeunderlag. Oppblåsbart blir for kaldt. Jeg har stor tro på gammeldags tykt liggeunderlag. Men min kollega Andreas Carlsen mener jeg må ta med dobbelt liggeunderlag for ikke å fryse. Har han rett?

Er sikker på at det er mange erfarne vinterklatrere der ute som kan hjelpe meg i mål!

Det er forbasket irriterende. Du kan hele låta. Du kan synge den høyt. Du kan også teksten. Ihvertfall nesten. Men du klarer ikke å komme på hva låta heter eller hvem som har laget den. To tjenester som er kjent for de innvidde kan hjelpe deg.

Den første er godt kjent for alle som har iPhone. Shazam er blant de mest nedlastede programmene til iPhone, men finnes også for Nokia, Blackberry og Android telefoner. Programmet har en database på åtte millioner låter. Hvis du hører den på radioen eller på tv'n, holder du mobilen opp mot lydkilden og ber den finne ut hvem det er. Overraskende presist og raskt klarer den som regel det. Veldig fascinerende leketøy og kul bruk av mønstergjenkjenning for lyd.

En annen tjeneste som ikke er like godt kjent, men minst like nyttig  er tjenesten lyrster. Lyrster er laget så enkelt at det er vakkert. De har rett og slett laget et Googlesøk som søker i 350 nettsteder som har spesialisert seg på låttekster. Resultatet er at når du søker på "her kommer den kalde fine tida" (du la kanskje merke til at konservative Aftenposten hadde en strofe fra denne Jokke-låta på forsiden sin i dag?) Resultatet er en ny tjeneste.

Lyrster har brukt Google Custom Search som har et stort potensiale. På klikk har jeg blant annet satt opp et Google Custom Search som søker i alle klikks nettsteder. Søket er på mange områder bedre enn vårt egne interne søk. Verd å sjekke ut.

Jeg bruker Gmail til det meste når det gjelder epost. Jeg jobber fra flere forskjellige maskiner og liker å ha alt på ett stedd. Jobb-eposten min er som regel stort sett full og tåler dårlig store vedlegg. På Gmail har jeg 7.5 gigabyte lagringsplass gratis.

Men det er en ting som har irritert med med bruken av Gmail, og det er at det er unødig tungvint å sende vedlegg fra Windows. Du må logge deg inn på eposten og så gå legge til filen derfra. Det hadde vært mye lettere om jeg kunne fått Gmail til å benytte seg av funksjonen “Sent til epostmottager” i Windows. Denne funksjonen kommer opp når du høyreklikker på en fil og velger Send Til fra menyen som kommer opp da.

Nå har jeg endelig funnet en snutt som løser det problemet for meg.

Snutten heter Affixa og fikse hele problemet. Filene lander i Draft mappen på Gmail, og du kan gjøre det du vil med dem derfra. Du kan også samle flere filer og zippe dem før de lastes opp til nettet. Det hele fungerer smertefritt og gjør hverdagen min lettere.

Anbefales.

Oppvakte lesere, ihvertfall de 93.000 Dagbladet har på søndag, merket at Dagbladet hadde redusert hovedavisa si til et mindre format. Om litt skal jeg fortelle hvorfor det er en god idé. Men først litt om små aviser.

Den minste avisa jeg har sett i hele mitt liv kommer ut i to formater. Tabolid format og A5 format. Den kommer ut i landet som prydet forsiden av Dagbladet på Søndag, Bolivia, og heter Correo del Sur. Men minstemann er så liten at den har fått sitt eget navn, Correito del Sur, noe som kan oversettes til Dagblini, om du skjønner hva jeg mener. Den er virkelig knøttliten og man må konsentrere seg for å klare å lesten. Men den er ultraportabel og veskekompatibel.

Det kan jo være fristende å nevne enda mindre aviser også, som for eksempel First News, som har plass i Guinnes rekordbok som verdens minste avis, men det ville vært useriøst. (Kanskje ingen bombe at The Sun holder rekorden for verdens største avis heller)

Knut Olav Åmås i Aftenposten prøvde seg i dag med en analyse der konklusjonen synes å være at leserne vil være skeptisk til en mindre avis som koster det samme. Men jeg tviler på at Åmås tror på den analysen selv. Hvis det er én avis som de siste tiårene virkelig har tatt grep for å redusere mengden (intetsigene) tekst for å risse opp tydeligere layout med større kontraster som kommuniserer sakene bedre, så må det vel være Aftenposten Morgen. Dessuten mener vel neppe Åmås at mer Dagbladet ville gjort Dagbladet til et bedre kjøp?

E24 har klart å finne noen eksperter som er negative til Dagbladets omlegging. Men disse ekspertene var også kritiske før de hadde sett omleggingen. De var med andre ord skeptisk til ideen i utgangspunktet. Det både reklamekjøpere og redaktører er enige om er at Dagbladet må bli mer relevante og viktigere.

I dag er de aller fleste forsidene på Dagbladet, med noen unntak, lite viktige. Dessverre var forsiden på søndag også det. Hvis jeg var Anne Aasheim, ville jeg heller brukt hele forsiden på søndag til å la Jaglad forklare hvorfor det var riktig å gi fredsprisen til Obama, isteden for uvesentlige detaljer som en kokainsak nettopp i Bolivia. Hvorfor kan ikke norges frekkeste avis være frekk der det virkelig gjelder? Saken “Jagland: Verden tar feil. Jeg har rett” ville også solgt aviser. Men akkurat nå er det viktigste for Dagbladet ikke å selge aviser, men å bygge tillit.

Det er derfor magasinformat på søndager er en glimrende ide. Formatet innbyr til litt lavere tempo, litt mer fordypning, litt enklere layout. Litt slik vi er i helgene. Dessverre hadde ikke Dagbladet brukt nok tid på å lage malene for den nye avisa. Noen av sidene fungerte helt fint, mens andre ble sammentrykket. Forsiden fungerte dårligst av alt, og det er jo krise. Den må bli lysere, luftigere, mindre rød, og ha færre saker og mindre tekst. Ingressene må vekk, og det må være mindre roping. Vær heller frekk i valget av sak og rop litt mindre. Saken over logoen har ingen sett likevel, så den kunne vært kastet ut. Sannsynligvis bør forsiden i det formatet bare ha to saker, i tillegg til logo, barcode og annonse.

Side 2 og 3, 6, 7, 8, 10, 11 og 13 fungerer helt fint i det nye formatet og trenger overhodet ikke justering. Derimot er det mageplask på sidene 4 og 5. Heller ikke 14 og 15, 20 og 21 eller 30 og 31 funker. Årsaken er at magasinformatet åpner muligheten for utfallende bilder. Dette er bilder som trykkes utenfor den delen av arket som skjæres bort etter trykking, slik at det ser ut som om bildet går helt ut i kanten på papiret. Utfallende bilder er kun mulig på papir som er skåret, slik magasinformatet til Dagbladet er, og er selvsagt fristende. Jeg mener det er vanskelig å få utfallende bilder til å funke bra om det ikke er på helsider. Ingen av de sidene som sitter bra har utfallende bilder.

Gjengen i Dagbladet som har laget søndagsbilaget behersker denne teknikken til fulle. De som lager lørdagsmagasinet også. Så her er altså løsningen nære.

En annen ting som er kult med satsningen på søndag er at avisa utforsker potensialet til papiret som medium. Det har vært nevnt i ulike sammenhenger at det kan være et bransjeproblem for papiraviser at alle de gærne oppfinnerne ble ansatt i nettavdelingene. Dermed var det ingen igjen til å presse grensene for hva man kan få til med papir. Det kan være gode poenger. Potensialet for formidling via avispapir er på langt nær tatt ut. Det er en rekke regler for avisdesign som bare venter på å brytes.

Derfor er det bra for bransjen at Dagbladet tør å leke.

Debatten om det nye formatet går forøvrig på twitter med taggen #minidb  og #dabloid.

PS: Jeg har jobbet i Dagbladet i sju år og er selvsagt inhabil.

Hovedsaken i Dagens Næringsliv sitt reportasjebilag D2 i dag er problemet med prestisjebyg som bygges i glass. Slike prestisjebygg er blitt en belastning for både de ansatte og klimaet, mener D2. Byggene sluker strøm og øker sykefraværet, sier de.

De har illustrert saken med en rekke flotte bilder av bygg i Norge og utlandet. Men de har glemt å snu linsen mot seg selv. Da jeg kjørte forbi Dagens Næringsliv i morges, måtte jeg bare ta et bilde med mobilen min for å vise hvordan deres hovedkvarter ser ut.

Sjelden har jeg sett et så bokstavelig eksempel på å kaste stein i glasshus. Coveret fra dagens D2 nedenfor.

Vi som jobber med publisering på nett er ekstremt lite bortskjemt når det gjelder publiseringssystemer. Et typisk nettpubliseringssystem består i dag av et skjema, der operatøren må gjette seg til hvordan sidene blir seendes ut på trykk. Se for eksempel hvordan forsideredigeringsbildet ser ut i Escenic for Klikk.no.

Her er det ikke mye informasjon å få hverken om linjefall, bildeplassering eller kompisisjon av saker opp mot hverandre.

Sammenliknet med hva som er bransjestandard på papirsiden, Adobe InDesign, er det ikke tvil om at nettpubliseringssystemene ligger langt etter. Her er standarden at man redigerer mens man ser layouten slik det faktiske produktet kommer til å bli.

Det er dette som kalles Wysiwyg. Til nå har slike systemer eksistert for amatørene men ikke for oss proffene på nett. Amatørene har for eksempel kunne benytte seg av Google Pages, som er egnet til publisering av satiske sider, men ikke kan brukes til profesjonell oppdatering av en nettavis. Derimot kan jeg bruke progammet Windows Live Writer til å skrive blogger i Wysiwyg, som også fungerer bra til hyppige oppdateringer.

Uansett. Escenic har tidligere lekt med ideen om Wysiwyg redigering av nettsider, i produktet Simple Publishing. Men det har hele tiden vært veldig klart at dette har de selv ikke noe tro på for store nettsteder. Det ser ut til å endre seg nå.

I det siste nyhesbrevet jeg fikk fra Escenic ble følgende nyhet lansert:

New Product release: Escenic front page editor
The concept of in-page editing has to do with editing different types of content in the web browser, giving a near perfect WYSIWYG editor. In-page editing allows editors to do tweaking of the site's front page and other section pages in the actual browser.
While it's still in development, the feature list isn't finalized, but the following features are being considered for an early release:

• Edit text of headlines, lead texts - for example to fix a headline that breaks over two lines.

• Position text on top of images - allows editors to be more creative when designing their fronts, allowing them to make unique teasers for the most popular stories.
• Change image dimensions - allows editors to break out of the mould that is usually cast by the templates, in the specific places where the mould allows for more fluid layouts.

Preview of this exciting new product to follow in the coming weeks.

Det er rett og slett gode nyheter.

Da jeg jobbet i Aftenposten, i siste halvdel av nittitallet, var det en vedtatt intern sannhet at et flertall sa de abonnerte på Aftenposten på grunn av ledere og kommentarer. Samtidig var det bare to prosent som faktisk leste dem.

Derfor er det sikkert mange som ikke har fått med seg advokat Tor Erling Staff sin glimrende kommentar i samme avis i dag. Kommentaren var et svar på en oppsiktsvekkende pussig artikkel som Aftenposten hadde på trykk i papiravisen på søndag der meddommer Espen Thomassen fikk lov til å “tømme seg” om hva han syntes om gjerningsmannen i en alvorlig straffesak han hadde vært med på å dømme.

Grunnen til at artikkelen var merkelig, var at meddommer Thomassen åpenbart syntes den dømte gjerningsmannen var avskyelig. Det fikk han lov til å si på trykk. Blant annet med sitatet “Han var et notorisk rovdyr”. I saken avslører han også at han har levd en beskyttet tilværelse og tidligere reflektert svært lite over hvordan ofre kan ha det i grove kriminalsaker.

Det får være greit nok. I de fleste saker med meddommere, vil fordømmelse og personlige antipatier eller sympatier slå ut vilkårlig for gjerningsmannen. Det er som kjent blant annet forsket på at pene mennesker får mildere straffer enn stygge mennesker.

I min familie er det jurister på alle kanter, og det mangler ikke på historier fra lukkede rettsmøter. Ofte kommer meddommere med utsagn av denne typen når skyldspørsmålet skal vurderes “denne type kriminalitet er jeg så imot, at han må dømmes strengt”. Det sier seg selv at det blir vanskelig å foreta en nøktern vurdering av skyldspørsmålet når forutintattheten er så sterk.

Jeg synes Aftenpostens artikkel var noe i nærheten av et overtramp mot gjerningsmannen. Han har fått sin dom. Det er slik vi ønsker at rettsvesenet fungerer. Staff viser med all tydelighet hvor flink han er til å skille person fra handling. Det er et godt forblide for oss andre.

I morges våknet jeg til NRK Nyhetsmorgen som kunne fortelle at VG i dag hadde saken "Familiebilkjøperne er TAPERNE". Det første jeg tenkte var at det ikke er mange problemer i landet vårt om det verste med statsbudsjettet er om det går ut over familiebilkjøperne. Det neste jeg tenkte var at dette umulig kan stemme. Jeg leste jo tallene i går.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan Dagbladet med vilje lyver på trykk. I dag er det altså VG sin tur. Journalistikk er for mange kunsten å beherske å lyve på trykk uten å bli tatt for det.

For å ta konklusjonen med en gang. Familiebilkjøperne er ikke taperne i omleggingen av bilavgifter. Derimot er kjøperne av familiebiler med store motorer taperne. For de aller fleste av de populære familiebilene i dag, vil du nå kunne velge motoralternativer som er billigere enn i dag.

Her er noen eksempler på bilmodeller som selges med motoralternativer som blir billigere etter omleggingen.

• Audi A6 2.0 TDI e blir billilgere
• Mercedes E200 CDI blir billigere
• Volvo V70 Drive blir billigere
• Ford Mondeo 2,0 TDCI ECOnetic+ blir billigere
• Toyota Avensis 2,0 D-4D DPF blir billigere
• Opel Insignia 2,0 CDTi i flere typer blir billigere
• Volksvagen Passat 2,0 TDI BlueMotion og flere andre modeller blir billigere

Dette var bare et lite utvalg. Det betyr altså at alle de mestselgende familiebilene blir billigere om du velger rett motor. Er det da sant det VG skriver i dag?

Men ikke ta det fra meg. Ta det heller fre Erik Andresen som er administrerende direktør i Bilimportørenes Landsforening og som uttaler seg i Dagens Næringsliv i dag.

Det finnes også greie familiebiler som kommer ut i null eller med noe nedgang i pris når CO2 utslipp får større vekt i avgiftene. Mercedes nye E-klasse slipper for eksempel ut 139 gram, VW Passat og Ford Mondeo har også aktuelle modeller.

Det setter en ekstra spiss over VG løgnaktige oppslag på papir i dag at de har valgt å ikke lyve i nettugaven. Tittelen der er nemlig "Familiebiler og C02-snille biler ned i pris". Hvorfor er det greit å lyve på trykk men ikke på nett?

I forrige uke blogget jeg om tre endringer vi har gjort på klikk.no for å få bedre effekt av annonsene våre. Annonsene er for leserne et nødvendig onde, men for oss livsnødvendig for å klare å levere deg klikk.no helt gratis. Det er derfor vi er så opptatt av at annonsene skal virke best mulig.

To av endringene ble gjennomført for noen uker siden. Dermed har vi allerede valide data som kan fortelle oss om endringene funket eller ikke. Resultatet er fantastisk.

• Gjøre skyskraperannonse sticky ga en effektøkning på 120%
• Flytting av toppbanneret ga en effektøkning på 126%
• Flytting av klossen ved siden av toppbanneret ga en effektøkning på 308%

Alle grepene ga altså mer enn dobbel effekt, og en av annonsene fikk nesten firedobbelt effekt. Effekten er målt i klikkrate (CTR) på annonsen i løpet av ti millioner visninger før og etter endringen. Mer detaljer om endringene finner du i lenken over.

Resultatet av å flytte skyskraperannonsen fra høyre til venstre er litt vanskeligere å måle, siden det bare er gjort på enkelte artikler, men om noen uker vi med å ha valide data på også denne endringer.