Brukerblogger

sugemerke

ladymama — Mon, 15 Mar 2010 23:00:00 GMT

småbarnsmor med sugemerke bilateralt.... ikke veldig ønskelig egentlig. Spesielt ikke når jeg har en jobb hvor jeg har mye kundekontakt.

Men sånn er det når man ikke har tid til å ha seg så ofte. Mannen min syntes det var utrolig festlig. Han lo godt og mente at det var bevis på at det var den beste runden i halmen på lenge:-) hehe, det kan han jo ha rett ;-) Men nå er jeg spent, for jeg skal på jobb i dag og det er ikke mulig å ha sjerf på til uniformen min... det går bare ikke, det kommer til å bli utrolig pinlig hvis noen ser det. Og jeg må nok forvente endel mobbing fra kollegene.. jeg kommer til å bli så flau, men på den annen side; ok jeg har et sexliv, HELDIGVIS:-)

Ha en god dag:-)

Laptop med 12 timers batteri til under 2.500 kroner

Jan Thoresen — Mon, 15 Mar 2010 23:00:00 GMT

Det er historisk billig med bærbare pc'er om dagen. Spesielt de små minipc'ene er latterlig billig. For eksempel selges Acer Aspire One D250 for bare 1899 kroner på flere nettbutikker. Da vi testet denne maskinen på klikk.no fikk den en akseptabel firer på terningen. Men med dagens prislapp blir det et absolutt gullkjøp.

Jeg har selv hatt forgjengeren A150, som har noe mindre skjerm og vært veldig fornøyd med den (helt til skjermen knuste). Den kjører greit på Windows XP, men blir raskt med Linux for eksempel JolliCloud. Det rapporteres også om at den kjører veldig bra med Windows 7, men dette har jeg ikke fått testen enda.

Men det er fortsatt en minipc som er ganske ribbet. Men med litt mekking kan du bole opp maskinen til imponerende ytelser. Billigversjonen av D250 selges nemlig med et billig 3 cellers batteri. På denne maskinen er det omtrent slik at batteriet varer i en time per celle (uten sammeheng forøvrig).

Lødningen er å gi maskinen en klumpfot. På nettet får du kjøpt 12 cellers batteri. Akkurat nå koster det 362 norske pluss moms med gratis frakt å bestille et slikt batteri på imponerende 10400 mAh batterikapasitet på ebay.

Det kommer til å stikke ut som en klump bak på maskinen og det øker vekta på maskinen med 630 gram.. Men du vil til gjengjeld ha en laptop som klarer seg uten ladning i 12 timer til ende. Det hadde vært noe for påskeferien. Slenger du på en dollar får du med en tollfri billader også. Og fortsatt har du det originale tretimersbatteriet i reserve. Og det bruker du når du er opptatt av at maskinen skal være liten og bærbar.

Sammenlagtprisen for minimaskinen blir fortsatt under 2.500 kroner.

Færre og færre bruker Internet Explorer

Morten Solli — Mon, 15 Mar 2010 23:00:00 GMT

Litt snapshot-statistikk fra Google Analytics taler tydelig språk: av de som bruker klikk.no har snart 100.000 kuttet ut Internet Explorer siden januar.

Jeg har sammenlignet tall for årets første to uker med første hvalvdel av mars: Internet Explorer er ned hele 8,96 prosent, og brukes nå av bare 59 prosent av leserne.

Ikke godt å vite hvor mainstream vi er på klikk.no, men jeg tipper viikke er altfor langt unna et slags gjennomsnitt, siden mye av trafikken vår kommer via noen av de største nettstedene i landet.

Her er andelstallene for nettleserbruk så langt i mars (med prosentutvikling fra første halvdel av januar i parentes).

Internet Explorer: 59 % ( -5,96%)

Firefox: 21,8 (+4,15%)

Safari: 8,8 (+14%)

Google Chrome: 5,4 (+29%)

Opera: 4,7% (+12,7%)

Det er interessant å merke seg at et stort frafall av brukere av IE 6 og 7 (hhv. 25 og 19 prosent!) ikke kompenseres av IE8-bruk, som bare er opp 0,08 prosent.

Ser heller ut til at mange velger noe annet når de første kutter ut de gamle IE-leserne (sjekk veksten for de andre nettleserne).

Alle ære til EU-kommisjonen som har presset Microsoft hardt i årevis og nå tvunget fram et opplegg hvor brukerne får tilbud om å velge en annen nettleser når de skal installere en ny Windows-pc.

Men strengt tatt er det kanskje ikke nødvendig. Brukerne oppdager av seg selv at det kan være morsommere å bruke en annen nettleser.

Klikk.no nominert til årets nettsted x 3

Jan Thoresen — Mon, 15 Mar 2010 23:00:00 GMT

Årets mediepriser deles ut på Ole Bull Scene i Bergen 5. mai i forbindelse med mediedagene. I år er vi svært stolte av å blitt nominert i flere kategorier.

Vårt forbrukernettsted klikk.no er nominert i kateogien årets nasjonale nettsted:

Vårt imponerende, lille strikkecommunity Trådsnella er nominert i kategorien årets nisjenettsted:

Og jammen er ikke vår superflinke huskokk Christopher Sjuve nominert i kategorien årets programserie for webTV:

VGTV - Fanthomas
TVAdressa - Årets Åge
Klikk.no - Ti raske

Vi er stolte bare av å være nevnt i så celebrert selskap, men håper selvsagt at vi kan innkassere en pris i mai. Hele nominasjonslista ligger ute her.

Også i fjor ble vi nominert til Årets Nettsted, men Aftenposten.no slo oss, mens min forgjenger redaktør Svein-Erik Hole, mente seier til budstikka.no ville vært fortjent.

Lammelårtanker

Lammelåret — Mon, 15 Mar 2010 23:00:00 GMT

Kan lammelår tenke? Eller er lammelår kun pene å se på, eller gode å spise?

Lammelårtanker er navnet på bloggen min her på Klikk og jeg ønsker deg velkommen til å legge igjen en hilsen her om du vil. Hvis du bare vil lese er det også i orden. Hvordan denne bloggen skal brukes vil komme fram etterhvert, inntil videre er jeg i startgropen og nybegynner som jeg er må jeg prøve meg fram for å finne rett form på den.

Hvorvidt jeg er spiselig eller ei er opp til deg, låret mitt får du ikke se, men tankene mine får du lese om.

Tidsklemt som aldri før.

Kari Evensen — Mon, 15 Mar 2010 23:00:00 GMT

Tidsklemt som aldri før

Hei! Jeg er en ganske vanlig dame tror jeg, det vil si at jeg jobber, har familie jeg elsker, prøver holde oppe et sosialt liv, presser inn trening hvertfall et par ganger i uka, kommer alltid for sent til møter i barnehagen, glemmer pakke gymtøy til sønnen min osv. Poenget skjønner dere kanskje nå: det er for fullt i livet mitt og jeg kaver for å svømme gjennom. Tidsklemme heter det vel.. Har dere noen gode råd så blir jeg utrolig glad og takknemlig!

Mitt råd:

Det høres ut som du beskriver en helt vanlig norsk familie, anno 2010. Her gjelder det uansett å sette seg ned og finne en dag dere kan bare være sammen i en ellers så travel uke. Du må muligens stryke ut noe på lista for å få plass til denne dagen. Liver er for kort til at vi bare skal haste oss igjennom det.

Dette var mitt råd. Har noen av dere noen gode råd til denne travle kvinnen, så skriv det gjerne inn!

Hvilke sosiale medier bruker du?

Elin Davidsen — Sun, 14 Mar 2010 23:00:00 GMT

Jeg har, som noen vet, begynt i ny stilling som communityansvarlig på Klikk Snakk. Her får jeg boltre meg i det jeg synes er utrolig interessant, nemlig brukergenerert innhold.

Selv er jeg en aktiv bruker på både Facebook og Twitter. Jeg har vært inne på Nettby og jeg har glanet litt på Foursquare. Jeg har profil på MySpace og jeg har så smått tatt i bruk Google Buzz.

Men det er mange andre typer sosiale medier. Og for å gjøre Klikk Snakk enda bedre trenger jeg din hjelp. Jeg trenger inspirasjon og dine meninger!

Hvilke sosiale medier bruker du? Har du noen gode tips? Og hva synes du er viktig for at du skal like et nettsted av denne typen?

Håper du har lyst til å dele en linje..

Jeg har sett lyset!

Niklas Hart — Thu, 11 Mar 2010 23:00:00 GMT

Jeg har nettopp vært på befaring i min egen leilighet. Jeg har fått murpuss på frakken min og stubbloftsleire i lungene. Men jeg er usårlig nå. For jeg har sett lyset!

Gjennomlyset.

Leiligheten vår har egentlig flere gode rom, men ingen ordentlige hovedrom. Ingen rom der dagslyset faller fra flere sider. Ingen rom der flere en seks personer kan være samtidig uten å bumpe i hverandre.

Nå er vi i gang.

Bæreveggen er borte, og de første lysstrålene finner sin vei tvers gjennom rommet.

For øyeblikket er det alt jeg oppfatter. Synet av sementblander, halvtomme colaflasker, oppflerret glava og plastforheng preller av som vann på gåsa. For nå er potensialet åpenbart.

Leiligheten har aldri vært finere.

Og finere skal det bli. Neste uke handler om trapp. Hvis alt går etter planen.

Akkurat nå ser det lyst ut.

Halleluja.

Vi har laget nye sider for BarnetMitt.com

Elin Davidsen — Tue, 09 Mar 2010 23:00:00 GMT

Nylig lanserte vi nye sider på Foreldre & Barn, Barn i Magen og Din Baby. I den forbindelse har vi også laget en ny og flott Foreldre & Barn-debatt.

Debatten er for foreldre med barn over to år. Her kan dere dele tips med hverandre, og diskutere temaer som opptar dere.

Hva er dine beste utstyrstips? Har du barn som sliter psykisk eller er du pappa og vil diskutere med andre pappaer?

Alt dette kan du gjøre i Foreldre & Barn-debatten.

Vi skal nå flytte Barnet Mitt over til Foreldre & Barn-debatten for at dere skal få bedre sider. Nye temaer kan diskuteres, og dere skal selvfølgelig få beholde de gamle diskusjonene.

Sammen med Foreldre & Barn, Barn i Magen og Din Baby skal Foreldre & Barn-debatten være med å utgjøre Klikk Foreldre, som vi mener er Norges beste nettsted for alt som har med graviditet, barn og det å være forelder å gjøre.

Har du et medlemskap hos Barnetmitt.com, med bilder, dagbok og diverse, kan har du fortsatt tilgang til dette på barnimagen.com og dinbaby.com.

Gi oss gjerne ris og ros. Er det noe du savner, noe du er veldig fornøyd med eller har du kommentarer til redaksjonen? Si din mening i kommentarfeltet under, eller send meg en mail her.

Klikk her for å opprette profil på Foreldre & Barn-debatten.

Lyst til å blogge om det å være mamma eller pappa? Klikk her.

Vårlig hilsen,

Elin Davidsen.

Communityansvarlig Klikk.no.

Vårt møte med hunken Gerard Butler

Nina og Kristin — Mon, 08 Mar 2010 23:00:00 GMT

Journalist Nina Katinka Fredriksen var for en liten stund siden i LA for å møte superhunken Gerard Butler. Som regel skriver Det Nye ShapeUp om jenter som skal inspirere deg, men vi tror ikke du har noe imot et lite innblikk i livet til en av de hotteste ungkarene i Hollywood. Han kan kanskje inspirere deg til en ekstra hard treningsøkt?

I neste nummer, som er i butikk 26.mars, får du høre hvordan han trener, og hva som er hans aller største last.

Nina var helt i skyene etter å ha møtt kjendisen, og se hva hun skrev til oss rett etter at hun hadde snakket med Butler:

«Det var nesten litt uvirkelig og jeg må innømme at hjertet slo et par slag ekstra da han introduserte seg, jeg kunne kjapt konkludere at han er mye kjekkere i virkeligheten enn på film!

Halvåpen brystkasse, tre dagers skjeggstubber, dyp stemme og skøyeraktig blikk, her måtte jeg virkelig ta meg sammen slik at ikke tenåringen i meg skulle ta overhånd..

En så sprudlende, varm, sjarmerende kjendis er en sjeldenhet å møte.»

Foto: All Over

Gled deg til neste nummer der du kan lese mer om da ShapeUp møtte Gerard Butler

Klikk Motor blir ny

Svein-Erik Hole — Mon, 08 Mar 2010 23:00:00 GMT

Velkommen til nye Klikk Motor!

Eller rettere sagt: Starten på det som i fremtiden skal være Klikk Motor.

I dag har vi rullet ut et nytt design for våre bil-, båt- og mc-sider. Den viktigste endringen er at vi har adoptert våre sterke magasinmerkevarer Vi Menn Bil, Vi Menn Båt og Vi Menn MC. Dette signaliserer at vi fokuserer på å gi motorinteresserte nordmenn en total opplevelse i flere kanaler, og at det er en rød tråd i det gjør på nett og papir. Blant annet skal vi fortsatt være best i landet på tester.

Hjemmet Mortensens motorredaksjon består av ti fast ansatte medarbeidere. I tillegg har knyttet til oss en rekke eksperter og frilansere. Sammen produserer denne gjengen alt innholdet til Klikk Motor, Vi Menn Bil, Vi Menn Båt og bilsidene i Vi Menn. I tillegg leverer vi innhold til Auto Motor og Sport.

Nett og papir har ulike styrker som mediekanaler, og vi møter lesere i ulikt modus. Når vi nå pusser opp nettsidene, er et av målene å gjøre unikt nettinnhold lettere tilgjengelig; tester og gjør det selv-stoff skal være enkelt å finne fram til når du trenger det, og vi vil i mye større grad enn tidligere dyrke lesernes innspill og meninger. Forumet blir en viktig møteplass for lesere, eksperter, journalister og kommersielle aktører.

For å gi leserne en mest mulig komplett pakke, kommer vi også til å feede inn relevante rubrikkannonser fra AutoDB. Når du leser en test av siste Volvo V70, får du samtidig se hva eldre modeller koster i bruktmarkedet.

Hjemmet Mortensen AS eies av Egmont, som i Norge også har eierinteresser i TV2 (og deres motorsatsning Broom), bladet Motor og Nettavisen. For oss som jobber i motorredaksjonen, er det nærliggende å tenke samarbeid med disse. Forhåpentlig kan vi komplettere hverandre på en måte som leserne setter pris på.

Men alt er ikke på plass i dag, langt ifra. Tvert imot ser sidene litt mer stusselige ut enn de pleier. Dette skyldes at vi trenger noe tid på å omstrukturere innholdet og sortere det i nye seksjoner. Nye menypunkter skal skrus på fortløpende de kommende dagene. Tjenester utvikles. Vi beklager rotet mens vi "bygger om".

Vi setter stor pris på innspill fra leserne, og håper dere vil engasjere dere i det vi produserer. Det er lesernes behov vi skal dekke, og med deres hjelp blir vi i stand til å bevege oss fortere i riktig retning.

Hvor mange sexpartnere er for mange?

Kari Evensen — Sun, 07 Mar 2010 23:00:00 GMT

Jeg er 32 år og har vært sammen med min nåværende kjæreste et halvt år, før har jeg hatt 2 lengre samboerforhold og noen kortere affærer. Og en del sexpartnere som ikke var del av et forhold. Samboeren min har stort sett vært i langvarige forhold, og har nok hatt færre sexpartnere enn meg. Det er slett ikke sikkert at han synes det er noe problem, men jeg merker at det er skikkelig vanskelig for meg å fortelle han om antallet mitt. Og så vil jeg ikke lyve heller, så det blir helt umulig å snakke om. Enda jeg egentlig liker å snakke om sex og synes det tilfører forholdet åpenhet. Hva gjør jeg?

Klem fra Emma.

Jeg svarte:

Jeg syns ikke du skal bekymre deg for dette. Det er heller positivt at du har hatt en del sexpartnere, det betyr jo at du har litt erfaring! Erfaring er bra. Klart man skal snakke om sex, bare pass på å ikke utbrodere for mye om dine tidligere sexpartnere til ham. I en alder av 32 år kan man ikke forvente å finne mange som kan stille opp med blanke ark når det gjelder sex. Det ville jo uansett være veldig kjedelig og noe urovekkende etter min mening..

Og helt seriøst dere, kan det bli for mange? ;)

Dette var mitt svar, hva er ditt? Fyr løs:)

Slik får du maksimalt utbytte av en konferanse

iqgeni — Tue, 02 Mar 2010 23:00:00 GMT

Mange av oss deltar i løpet av arbeidslivet på mangekonferanser og seminar. En konferanse kan være mye forskjellig, men som regelhar de som felletrekk at de inneholder flere mennesker og læringsmål.

Det sosiale

Sørg for at du har en stor bunke med visittkort med deg sånnat du kan utveksle dem med mennesker du møter. Hvis du møter en sjef du ønskerå imponere kan dette være første skritt oppover i næringskjeden hvis du gjør etbra inntrykk.

Hvis det er alkoholservering på kveldene lønner deg seg åholde litt ekstra tilbake. En typisk tabbe er at man drikker seg full og gjørmye dumt. I tillegg blir det mye tyngre å følge med dagen derpå.

Ha fokus på å huske navn. Gjenta navnene til de du møter såhusker du navnene bedre.

Det faglige

Ta notater og sørg for at du har penner som fungerer og atdu har en notatblokk med mange ledige ark. Ikke alle konferanselokaler harstrømuttak til bærbar PC så derfor lønner det seg å ha med penn og papir itillegg.

Vær opplagt når du skal på konferanse. Det høres kanskjeåpenbart ut, men husk at du har lange dager foran deg og at det lønner seg åvære frisk og opplagt.

Noter spørsmål og still gjerne spørsmål under spørsmål ogsvar-delen. Dette setter foredragsholdere pris på, men pass på at du ikkeoverdriver og blir sett på som han irriterende som spør idiotiske spørsmål.

Unngå å være bedreviter. Noe av det mest irriterende somfinnes er bedreviteren som hele tiden skal diskutere og motbevise foreleseren.

Dine tips?

Del gjeren dine tips i kommentarfeltet.

Inne i en god periode!

helehoi — Tue, 02 Mar 2010 23:00:00 GMT

Hvem har vel ikke våknet tidlig om morgenen og tenkt at "i dag orker jeg ikke treningen, jeg vår jo så flink i går..."?? Det må man passe seg for!

Jeg lever etter den gyldne reglen om at man altid har tid og lyst til trening. Uansett om jeg har vært flink dagen før, er det en ny dag i dag og en ny

treningsøkt venter. Selvfølgelig er det hardt i starten å komme inn i den gode vanen og faktisk få følelsen av at noe mangler om man ikke trener som

planlagt, men det kommer!

Mitt tips er å planlegge trenings-uka før man er midt i den, og ikke tenke at "denne uken skal jeg prøve å trene fire ganger", men si til seg selv at det blir

trening for eksempel mandag, tirsdag, torsdag og lørdag, klokken da og da. Skriv det opp i kalenderen, og ikke finn på unnskyldninger.

En annen ting som kan hjelpe på motivasjonen er a finne tiden du trener best, uavhengig av hva alle andre sier. Ikke hør på den altfor energiske instruktøren

som synes det er sååå topp å stå opp før resten av byen for å slite seg ut på en aerobic eller spinning time, om du er typisk B-menneske.

Selv er jeg A-menneske, og liker å stå opp og gå rett på trening. Det passer best for meg, men kanskje ikke alle

kollegasex

ladymama — Thu, 25 Feb 2010 23:00:00 GMT

Nytt dilemma!

hva gjør jeg når min gode venninne og kollega og min sjef finner hverandre på firmafest og hun ikke dukker opp på hotellrommet før kl 1030 dagen etter.... Det er jo forsåvidt greit nok hadde det ikke vært for at vi 3 har et nært samarbeid om et prosjekt og han har stor innflytelse når noen skal få spennende oppdrag. Jeg føler meg litt plagsom for tiden, for jeg vet jo hva som skjedde men har ikke lyst til at denne kunnskapen skal gå ut over min karriere.....

Hadde de bare hatt evne til å være litt diskre!

Det ble en kort sak. Jeg gidder ikke dvele mere med det, men hvis det går ut over meg i lengden skal dere få høre det!

familiemor og festløve-kombi

ladymama — Thu, 25 Feb 2010 23:00:00 GMT

ja ja, så ble man taletrengt og hadde lyst til å dele noen av tankene mine med andre.

I helgen ble det invitert til bursdagsselskap på jobben og som gammel festløve å regne hadde jeg lyst til å være med. Mannen syntes det var greit men maste litt om at jeg ikke måtte drikke så jeg ikke var istand til å være mor dagen etter.....ja det kan jo bli et problem. Men jeg skulle forsøke en ny taktikk. Sprit først og vin/øl etterpå, ikke omvendt. Også har jeg hørt at ekstra dose multivitaminer hjelper så jeg kjørte på med det.

Det skal sies at de som var på festen hadde litt lavere snittalder enn de jeg vanligvis omgås så jeg var mentalt forberedt på det meste. Hadde aliert meg med en kollega på min egen alder og ut dro vi. Og det ble jo morsomt, herregud. Vi kjørte løs til rundt midnatt før vi gikk ut. Det skal sies at man alltid blir like skuffa når man kommer på byen. Da dabber det hele av og festen hadde blitt festligere for min del hvis vi hadde blitt hjemme. Men det har vel litt med alder og gjøre, og med at jeg er gift og har barn.

Vel, min jevnaldrende kollega og jeg endte på burgerking før nattbussen hjem kl 0200, mitt klokeste valg denne kvelden. For tataaa; jeg var kvikk som bare det dagen etter....eller, kvikk og kvikk, men ikke dårlig hvertfall. Og det var deilig.Trøtt men fravær av skallebank og kvalme gjorde susen .

De fleste tror at de skal klare å kombinere familieliv med hektisk festløveliv men det går ikke i lengden. Det blir bare slik, for hvem har vel lyst til å være god mor/far og samtidig være fyllesjuk hver helg? Ikke jeg. Ungene fortjener bedre. Dessuten er det morsommere å leke med ungen når man er frisk og opplagt fremfor å sitte med hode i doskåla hver søndag.....

Vel, det var 3 måneder siden forrige fest og sikkert 3 måneder til neste men det plager meg ikke:-)

HA EN GOD HELG!

ladymama;-)

Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pierce

Svein-Erik Hole — Thu, 25 Feb 2010 23:00:00 GMT

I hans trädgård faller äpplen idagI hans trädgård rasar rosenblad avI hans trädgård går kråkor och skrikor och skattill hundarna har han ingen matIngen sjunger blues som Jeffrey Lee PierceIngen sjunger blues som Jeffrey LeeHans röst skär som en kniv, hans röst skär som en knivIngen sjunger blues som Jeffrey LeeThåström - Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pierce

Jeffrey Lee Pierce - en legende for noen, ukjent for mange. Død i en alder av 37 år etter
tungt rusmisbruk i det meste av sitt voksne liv.

Som frontfigur i The Gun Club har han inspirert et utall av de siste par tiårenes mest
spennende artister. Nå har noen av dem har nå betalt tilbake sin musikalske gjeld
gjennom bidrag på plata "The Jeffrey Lee Pierce Project - We are only riders".

Prosjektet er såpass oppsiktsvekkende - og resultatet så bra - at det overrasker meg
at det ikke har fått større oppmerksomhet.

Bare sjekk denne lista over bidragsytere:

1. Nick Cave - Ramblin' Mind
2. Mark Lanegan - Constant Waiting
3. The Raveonettes - Free To Walk
4. Debbie Harry - Lucky Jim
5. Lydia Lunch - My Cadillac
6. David Eugene Edwards - Ramblin' Mind
7. The Sadies - Constant Waiting
8. Mark Lanegan & Isobel Campbell - Free To Walk
9. Lydia Lunch - St. Marks Place
10. Crippled Black Phoenix - Bells On The River
11. Cypress Grove - Ramblin' Mind
12. Johnny Dowd - Constant Waiting
13. Nick Cave & Debbie Harry - Free To Walk
14. Mick Harvey - The Snow Country
15. David Eugene Edwards & Crippled Black Phoenix - Just Like A Mexican Love
16. Lydia Lunch, Dave Alvin, And The JLP Sessions Project - Walkin' Down The Street (Doin' My Thing)

De aller fleste låtene er basert på uferdig materiale fra Jeffrey Lee Pierce - musikalske skisser, poetiske skriblerier, bruddstykker han har etterlatt seg.

Alle som bidrar er enten venner, fans eller tidligere samarbeidspartnere. Pierce har for eksempel jobbet med både Blondie og Mark Lanegan, og sunget om Nick Cave ("Now Nick the Cave/He spent all his pay/On a bottle of gin/And a shark without a fin"). Prosjektet ledes av Peirces bassist Cypress Grove.

Det har tatt tre år å skrape sammen dette mørkemennenes A-lag og bearbeide
råmaterialet i Jeffrey Lees ånd.

Resultatet er musikkhistorie, et lite innblikk i et trøblet sinn og et deilig, skjørt album
fullt av spøkelser og demoner.

Sjekk ut duetten mellom Nick Cave og Debbie Harry i "Free to walk" under.

Og i dypeste respekt: Gi The Gun Clubs klassiske debutalbum Fire of Love et nytt spinn.

[view:http://www.youtube.com/watch?v=TBfoNI7zqn0]

I hans trädgård går det två vägar fram,ja, i hans trädgård går det två vägar framDen ena är som en stig, man knappt alls kan seden andra som en autobahn bredOch en går till himlen, och en går rakt nerhan undrar vilken av dem han ska medOch kråkorna skriker vad hundarna vetoch äpplena faller som stenOch ingen sjunger blues som Jeffrey Lee PierceIngen sjunger blues som Jeffrey LeeHans röst skär som en kniv, hans röst skär som en knivIngen sjunger blues som Jeffrey Lee

Thåström - Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pierce

En guide til den perfekte fotballturen

iqgeni — Mon, 22 Feb 2010 23:00:00 GMT

Bilde: http://www.flickr.com/photos/a4gpa/ / CC BY-SA 2.0

Drømmer du om å se favorittlaget ditt spille live? Da er du ikke alene, men hva bør du gjøre før du bestiller turen?

Planlegg i god tid

Billettene kan bli utsolgt fort, så det lønner seg å planlegge i god tid.

Skal bestille alene, med fanklubb eller med en erfaren turoperatør?

Har du reist mye på kamper og sett mange kamper trenger du sannsynligvis ikke denne guiden. Hvis du har tid og mulighet kan du få rimelige turer om du er tidlig ute å skaffer billetter til kamper, fly, transport, overnatting og alt som hører med. Dette anbefales ikke for deg som vil ha en enkel pakketur.

Er du en ekte hardcore supporter er det nok bare å melde seg inn i fanklubb. De fleste fanklubber arrangerer fellesturer til ulike kamper.

Linker til noen utvalgte norske fanklubber:

Hvis du bare har lyst å ta en tur for å se ditt favorittlag spille live, er det nok kanskje best å bestille en pakketur. Da forholder du deg til en pris og alt blir ordnet for deg. Husk også lommepenger :)

Indre Østfold Reisebyrå har spesialisert seg på fotballturer.

Andre tips?

Del gjerne andre tips her:

Gjennom skjærsilden til p-pille himmelen

Kari Evensen — Mon, 22 Feb 2010 23:00:00 GMT

Jeg så på dvd her om dagen i det nye lille krypinnet mitt. Jeg så “Bare Bea”. En ungdomsfilm som de fleste av oss damer kan gjenkjenne oss i som den gang da tenåringer. Klining, innbilt forelskelse annenhver uke, kriblingene og opprømtheten i magen når noen hadde “gjort det“. På samme tid satt vi og blåste opp profilkondomer på dass, fniste og lurte på hvordan en penis så ut når den ble stiv.

Nesten alle i venninnegjengen var blitt 16 år. Noen av oss hadde hatt kjærester av og på siden vi var 14-15 år. Noen hadde det til og med “gjort det” til vår store begeistring og fortvilelse da vi få gjenværende gamle jomfruer sto oppført på “de som ennå ikke hadde pult lista”, som bare ble kortere. De jentene som nå var blitt strøket av den lista var kommet til den dagen hvor de skulle til sin aller første gynekologisk undersøkelse. Med andre ord skulle de gjennom skjærsilden for å komme seg til p-pille himmelen. Slike episoder kan det bli gode historier ut av. Denne dagen var det “Lises” tur. “Lise” var drit nervøs, svettflekkene bredte seg som to store innsjøer under armene hennes og hun tenkte at dette vil bli grusomt. I verste fall kunne hun risikere å komme ut omskjært. Det ville uansett bli dødspinlig.

“Lise” ble ropt opp. Hun hoppet opp av stolen og ble med inn. Legen sa hun kunne kle av seg. Hun tok henne på ordet og kledde seg helt naken, legedamen smilte og sa hun bare trengte å kle av seg på underkroppen. Yes, skjemt meg ut allerede før jeg har klatret opp i stressless stolen fra helvete, tenkte "Lise". Men legen var hyggelig og med ett var undersøkelsen gjort. "Lise" ble så lykkelig over at hun hadde overlevd det hele at hun pratet uten stopp, tok på seg klærne og vinket hadet. Hun nærmest fløy ut av legekontoret som en due som endelig blir sluppet fri. Hun hørte ikke at legen ropte etter henne før hun sto i venterommet hvor sambygdingene stirret vantro på henne. - Lise! Hun snudde seg og ser at legen kommer springende med buksa hennes i hendene. - Lise, du må vel kanskje ta på deg buksa utenpå strømpebuksa? "Lise" så ned på beina sine. Der var de, to militærsko, snørt sammen helt opp over en flaskegrønn strømpebukse fra Cubus, yndlingstrømpebuksa men så jævlig stygg. Så stygg at hun aldri tok den på de dagene det var gym, i frykt for at de andre jentene ville se at hun i det hele tatt gikk med noe slikt. En strømpebukse du ikke har skjørt over hvis du ikke vil se ut som en “lett på tråden SV-radiss” som nettopp har okkupert en forfallen bygård. Hun tok i mot buksa, sprang inn på rullestol doen og skifta.

"Lise" var flauere enn noen gang, men mens hun tok opp lipglossen fra veska kastet hun nøkken kondomene i søpla. Hun hadde klart det. Hun hadde kommet levende ut fra skjærsilden. Ikke uten å bli brent naturligvis. Men hun var der endelig. I p-pille himmelen.

Game, Set, Match

Aleksander L. Bergan — Sun, 21 Feb 2010 23:00:00 GMT

«And when you get blue, and you’ve lost all your dreams, there’s nothin’ like a campfire and a can of beans». - Tom Waits

Kjære Leser. Vi i MANN er en sammensatt redaksjon. Vi har alle våre personlighetstrekk og de påfølgende små skjønnhetsfeil, og vi vet å perfeksjonere våre roller: Jeg, for eksempel, er det lett masete enebarnet som ikke kjenner sin besøkelsestid, ikke kjenner sperrer for hva som bør og ikke bør sies, krangler på ugunstige tidspunkt om ugunstige saker og avbryter samtaler med det jeg i ettertid kan forstå er relativt uinteressante observasjoner fra et lett tilslørt sinn. Men når det er sagt er jeg, om ikke den første, så i hvert fall den tredje til å innrømme mine feil, og jeg kan gjerne gjøre opp for min noe eksentriske og utbasunerende oppførsel i form av gaver som bananer, smoothie og en og annen utspekulert kompliment. Dessuten er det nå en gang slik at dersom jeg formodligen skulle holde kjeft en halvtime, tror resten av redaksjonen at jeg enten er syk eller sur. Opplysning til internt bruk: Hører dere ikke fra meg, så jobber jeg.

Med små forskjeller kommer små uenigheter som kan føre til små og store diskusjoner, som igjen fører til fremskritt. Enhver work coach vil hevde at det er en ubetalelig fordel i redaksjonell sammenheng. Alt for leserne og så videre. Men det er særlig ett tilbakevendende tema som jeg og resten av redaksjonen overhodet ikke er samkjørte på. En bagatell, kanskje, og det har absolutt ikke noe med magasinet MANN å gjøre, men det er likevel stort nok til at det stadig vekk er oppe til debatt: Vaskehjelp! Der skilles skribenten fra røkla. Alle har vaskehjelp forutenom meg, og selv om jeg fint kan ta meg råd til å underbetale ei polsk dame med svarte penger for å sniffe i skittentøys-kurven min og dra kluten over stuebordet et par ganger i måneden, går det altså en sperre der for unge Bergan. Ikke fordi jeg ikke ser den lille luksusen som ligger i det å hyre inn vaskehjelp, og det er heller ikke så mye tanken på å opprettholde et klasseskille med underbetalte fremmedarbeidere som plager meg (selv om det ideologisk sett burde gjøre det). Problemet ligger i den generelle holdningen i forhold til det å «ta i et tak». Hvor er verden på vei dersom en Mann ikke kan gjøre et realt stykke kjerring-arbeid et par ganger i måneden?

For det er mye i livet ingen har lyst til å gjøre, og generelt sett har folk flest på min egen alder en feig og sutrete og lat holdning til de mest elementære byrder og laster. Du skal kunne skifte dekk på egen bil, vaske opp din egen dritt og skru opp din egen hylle. Selvpåført fyllesjuke er aldri en unnskyldning for ikke å komme på jobb, og å late som du er pasifist fordi du ikke orker å ligge på militærbrakka og velte deg i fislukt, er en hån mot ekte pasifister. Det er mye som ikke er behagelig, men det skal koste litt å værra kar. Noen ganger blir du nødt til å bite tenna sammen uansett hvor mye bæsj du har i munnen. Jeg mener… for guds skyld: Be a man about it.

I slutten av november i fjor var det på tide å få på vinterdekka. Jeg hadde funnet en fin plass å jekke opp bilen (bor du i byen, må du finne et egnet sted under en gatelykt), men allerede på første hjulbolten fikk jeg problemer. Den satt dønn fast. Den rikket seg faen ikke uansett hvor mye jeg sparket og slo. Jeg prøvde alle teknikker i boka, og noen improviserte, men til ingen nytte. Så der sto jeg og skreik og bannet og skremte livskiten ut av småbarnsmødre og pensjonister, og i ett siste krafttak endte jeg opp i en yogastilling som gjorde at det sa knekk i ryggen. Den øvre aldersgrensa for dekkskift går tydeligvis på 31 år, så jeg kastet hjulkrysset så langt til helvete som en krokbøyd stakkar kan, pakket dekkene i bilen og kjørte av gårde til nærmeste bensinstasjon.

Å innrømme nederlaget var et slag rett i mitt vakre fjes; jeg sto og skammet meg mens en fremmed mann skiftet dekk på min bil. Jeg kunne høre ham humre muntert for seg selv. For visse prinsipper skal man ha, og julevasken… vel, med min rygg har hybelkaninene overvintret og vil antageligvis snart få møte påskeharen.

(Først publisert i MANN #147, Mars 2010)