Internett er fantastisk bra, men samtidig utrolig irriterende. På internett mangler det nemlig aldri informasjon. Uansett hva du er interessert i så finner du mengder av informasjon om emnet på nettet, og selv om det er bra for noen så er det ofte negativt for meg. Døgnet har nemlig fortsatt bare 24 timer sist jeg sjekket.

Min store lidenskap i livet er motorsport. En bil må helst ha startnummer på siden for at jeg skal være ordentlig interessert og motorsportinformasjon er det usannsynlig mye av på internett. Noen ganger er det bare litt i meste laget…

Når man har mye kunnskap om en sport så er det gjerne ikke den mest kommersielle delen av sporten som interesserer en mest. Jeg, for eksempel, har en merksnodig nysgjerrighet for amerikansk sportsvognsracing, selv om jeg naturlig nok følger med på Formel 1 og Rally-VM også.

Men det er noe med amerikansk sportsvognsracing som alltid har fascinert meg – og det mer enn 24-timersløpet på franske Le Mans. I USA har nemlig alltid sportsvognsracingen stått sterkere enn i Europa og løp som 12-timers på Sebring, 24-timers på Daytona og Petit Le Mans har blitt klassikere. Derfor bruker jeg altfor mye av min fritid på å følge med på mesterskap som American Le Mans Series og Grand Am, som for de fleste europeere er like kjente og interessante som et kretsmesterskap i sekkeløp.

For meg er det imidlertid helt annerledes. Førere som Timo Berhard, Patrick Long, Allan McNish, Scott Pruett og Brian Friselle er mine helter – og selv om de er ukjente i Norge er de høyt respekterte og godt betalte stjerner i amerikansk sportsvognsracing.

Amerikansk sportsvognsracing har alltid tiltrukket seg noen av verdens beste sjåfører og før i tiden så man navn som Hans-Joachim Stuck, Jochen Mass og Klaus Ludwig på resultatlistene.

Men hva har egentlig dette med internett å gjøre?

Jo, i går da jeg egentlig skulle legge meg tidlig oppdaget jeg plutselig at et av mine favorittnettsteder, speedtv.com, hadde lagt ut en TV-sending fra IMSA-løpet på den nå nedlagte Riverside-banen fra 1986.

Er du klar over hvor mye det betød for meg? Jeg var helt i himmelen der jeg kunne følge Derek Bell og de andre i sine gruppe C-biler på den støvete banen utenfor Los Angeles for 22 år siden. Og plutselig var klokken 02.00…

I dag er jeg unødvendig trøtt, men jeg har allerede begynt å glede meg til helgen. Da går nemlig Petit Le Mans på den fantastiske Road Atlanta, som kanskje er det kuleste løpet i American Le Mans Series. Og noe av kjøringen skal sendes direkte på speedtv.com…

Atle Gulbrandsen

PS:

På speedtv.com kan du også lese en fin kronikk om Paul Newman skrevet av Robin Miller. Miller er en fornuftig kar og det er morsomt å lese hans historie om en av de beste motorsportsambasadørene noensinne – for Paul Newman var nemlig mer opptatt av racing enn av skuespilleryrket. På den samme nettsiden kan du også se et intervju som Dave Despain har med Mario Andretti om Paul Newman. Verdt å få med seg.

Det er også på sin plass å gratulere Mads Østberg med NM-gull i rally, men jeg synes litt synd på Andreas Mikkelsen, som ikke hadde lest regelverket og derfor tapte på målstreken fordi han trodde en tredjeplass i finalerunden ville holde. Han gjør nok ikke den feilen igjen.

Ellers klarte Pål Varhaug en femteplass i Euroserie-løpet i Formel Renault 2,0 på Estoril i helgen. Det er en prestasjon det virkelig står respekt av og som hadde fortjent mer oppmerksomhet!