Kjære Bestemor
Når jeg lukker øynene og tenker på deg, kjenner jeg smaken av blomkålsuppe.
En blomkålsuppe verdig konger. Jeg husker hvordan lukten fløt rundt i huset ditt,
og ertet meg hele dagen. Når man er et lite barn, og venter på noe fint. Er det som
om tiden stopper opp. Klokkene slutter å tikke, og yndlingsretten virker så uendelig
langt borte. Den eneste fornuftige løsningen var å sove bort tiden. Derfor listet jeg
meg opp til 2. etasje i huset ditt, trakk dynen akkurat så langt opp at ikke nesen ble
dekket til, for så å sovne til verdens beste duft. Duften av bestemor i skogen.
Bestemor i skogen kalte jeg deg. Fordi du var Bestemor i skogen. Bestemoren med
ripsbusker, låve, oransje folkevogn og egen potetåker. Bestemoren med verdens største
stein i hagen. En stein som hadde blitt båret til deg av troll.
Det er helt sant Marius, fortalte du meg. En morgen jeg våknet og tittet ut av vinduet
sto det et stort troll, og hilste til lua. Her sa trollet. Denne steinen skal du få Bestemor
i skogen, sa han. Vet du hvorfor? Nei, hadde du sagt og ristet på hodet. Trollet hadde smilt.
Så sa han. Denne steinen skal få hagen din til å le, lo han og snudde ryggen til og forsvant
i skumringen.
Du hadde alltid lurt på hva trollet mente. En varm sommerdag skjønte du det. Inn gjennom
kjøkkenvinduet, trillet latteren fra seks glade barnebarn. Seks barnebarn som aldri kunne få nok
av verdens beste Bestemor, med verdens største stein i hagen.
For meg var du verdens beste. Du kunne fortelle spøkelseshistorier som ingen andre, du tok alltid
med deg smaksprøver fra kantinen du jobbet i, du var ikke redd for å kjøre fort, du hadde luftgæver,
mus i huset og nisser på låven. Hagen var full av epler, stikkelsbær, solbær og rips. Du hadde en
hund som het nissen, utedo og en låve full med skatter. Skogen din var full av juletrær og gresset i
hagen din var det mykeste jeg noen gang har kjent. Potetene dine smakte som jordbær og ripssaften
din som brus. Blomstene dine hadde alltid de største humlene, jorden din de lengste meite- markene
og hekken de skumleste larvene. Du hadde elg i hagen, gamle penger i skuffen, fotoalbum med
spennende historier, tv der bildet hoppet, rare nøtter på bordet, kortstokker i skuffen, gamle leker fra
Amerika, en postkasse langt unna, en butikk som lå en skitur vekk, og ikke minst hadde du et stort hjerte.
Du var alltid så snill mot meg Bestemor. De fineste gavene fikk jeg alltid fra deg, fordi de kom fra det
store hjertet ditt. Gaver det alltid var en tanke bak. Sammen med gavene kom det alltid fine ord. Ord som
betyr noe. Ikke noe tull, men velvalgte ord fra en klok dame.
Når jeg var liten hadde alle vennene mine to bestemødre. Det hadde jeg også. Begge mine var samlet i en
liten klok dame, som bodde i et hus i skogen, med verdens største stein i hagen.
For lenge siden så jeg et nyhetsklipp. Det handlet om en dame som fylte 110 år. Bursdagen hennes ble feiret
med en kake full av lys og jubel. Reporteren var ivrig. Hyllet den gamle damen. Hva ønsker du deg til
bursdagen din, maste han. Den slitne damen rettet seg litt opp, de triste øynene så inn i kameraet. At Gud
ikke hadde glemt meg, svarte hun stille.
Gud glemte ikke deg, Bestemor
Nå traff du meg så langt inn i hjertet som man kan komme ! Det beste i verden er besteforeldre og historiene de bærer med seg, selv hadde jeg en morfar som var tarzan, james bond og herkules. Han knakk nøtter med armen, hadde krokodilleskinn sko (å han hadde selvfølgelig fanget krokodillen selv) og skattekister på loftet.
Og ikke minst min mormor, som var tøffere enn alle andre jeg kjente.
Du skriver helt fantastisk og historiene dine får liv gjennom de som leser
Hei "høvding" Marius.
Av alle kommentarer du får vet jeg ikke om du husker meg? Du kunne tenkt deg å lese oppgaven jeg skrev i min avsluttende kreftsykepleier studie. Jeg tror du tåler det, det er ikke bare trist lesing:). Om du fremdeles ønsker deg lesestoff kan du gi meg ett vink ang adresse...
:)nordlandspia
Kjære Maria og Marius
Kikker innom for å ønske dere
En gledelig og varm jul, Et fargerikt Godt Nytt År og en fantastisk framtid<3
Håper virkelig boken din som du har skrevet til Maria ligger under treet til meg i år.
Har en følelse på at den gjør det...
Juleklem fra meg
Tenkte litt på deg også Cathrine når jeg skrev denne. Bestemoren min døde i høst, og du
vet jo alt om dette. Tusen takk for fin kommentar
Hei Nordlandspla, selvfølgelig husker jeg deg. Veldig lyst til å lese. Kanskje
du kan sende den til mailen min: electrabikez@hotmail.com
Caroline. Godt nyttår til deg også. Håper du fikk boken. Hvis den blir lest hadde
jeg blitt glad for tilbakemelding.
Hei igjen
Marius boken du har skrevet til Maria lå under juletreet, pent pakket inn som en gave til meg. Gjett om jeg ble glad:-)
Julen og lesningen var reddet da...
I natt leste jeg de siste kapittelene,sidene og ordene av boken " Maria og pappa, livet etter mamma".
Boken din til Maria
En rørende historie, Marius. Så levende, ekte, ærlig,kjærlig, full av forelskelse,glede,lykke, samhold, sykdom,smerte, savn, død og sorg. Historien om livet fra ditt hjerte, livet med Soad, Maria og deg. Om hvor fort livet kan snus på hodet og alt blir forandret. Boken er skapt med dine egne ord, det er så godt gjort Marius! Håper virkelig du har gitt deg selv noen gode klapp på skulderne for det. Du er helt rå mann, Soad smiler nok...
Boken traff meg langt inn i hjerterota, jeg har smilt, ledd, kjent på følelser, smerte, sorg, savn og tørket mange våte tårer fra mitt kinn fra begynelse til slutt. Men det var verdt alt sammen... Den fikk meg til å tenke på alle minnene som jeg har om min mamma.
Takk Marius, jeg er en av de mange som takker deg.
Maria vil takke og være utrolig stolt av pappa'n sin DEG den dagen hun leser boken, den vil bety veldig mye for henne tror jeg. Eller jeg vet!?
Framtiden ligger i våre hender, den dagen vi selv ønsker det...
Vi snakkes:)
Hei Marius.
Jeg måtte innom bloggen din igjen for å legge igjen noen ord.
Da alle spørsmålene om hva jeg ønsket meg til jul begynte å dukke opp hadde jeg bare et ønske, og det var boken din. Gleden var stor da jeg fant den under treet. Jeg smiler og gråter om hverandre når jeg leser. Du har en helt unik evne til å formidle historien deres, så man ikke kan unngå å leve seg inn i det. Jeg har tenkt det så lenge etter at jeg mistet lille Sindre-min at ingen kan forstå hvor vondt det er å miste barnet sitt, men så sitter jeg her med boken din mellom hendene og innser at mye av det du skriver kjenner jeg meg alikevel så igjen i. At selv om vi har opplevd forskjellig typer tap så er sorgprosessen den samme, og mange tanker og følelser like. Jeg ser på omslaget av boken hvor nydelige Maria står med et bilde av Soad, og det river meg i hjertet. Jeg har et slikt bilde av datteren min også hvor hun har funnet frem et bilde av lillebroren sin i glass og ramme som hun står og koser på. Å se hvordan barna sine sørger er helt forferdelig.
Jeg har ofte tenkt det at hadde jeg ikke hatt mannen min så hadde jeg ikke klart meg. Vi har vært to til å dele sorgen. To til å ta seg av datteren vår.To til å støtte hverandre. Vi har vært sterke for hverandre. Når han har hatt det tøft har jeg vært den sterke, og omvendt..Mens du Marius, har bare hatt deg selv. Mens jeg har kunnet liggi i senga hele dagen og grått om jeg har ønsket det, har du måttet stå oppreist og klare deg som best du har kunnet for Maria sin del. Jeg vet at det verste jeg hører er "Jeg skjønner ikke hvordan du klarer deg Anne, du er så sterk og modig", men jeg prøver meg alikevel på en liten "jeg beundrer deg,Marius, for alt det du klarer når du har mistet den du skulle dele gleder og sorger med,Den du skulle se Maria vokse opp sammen med, og den du skulle bli gammel sammen med." Jeg vet at man klarer det man må klare, for hvilket annet valg har man? Men jeg beundrer deg fordet, for slike som deg finnes det ikke mange av.
Jeg skulle jo egentlig kjøpe boka di i oktober, men jeg fant ut at jeg heller ville ønske meg den til jul. Og det gjorde jeg. Og jeg fikk den. Men... jeg får meg liksom aldri til å begynne på den. Det er litt tungt på en måte.
Godt nytt år, begge to!
Mon.