For ikke lenge siden var jeg på kino. Under jorden, på vei til riktig sal oppdaget jeg de.
En mann ikledd et rutete skjerf, en blå vindjakke og litt høye bukser. I armen lenket til
hans, var hun. Uten lue fordi hun var varm. Hvitt krøllete hår, en lang blå kåpe og hun
var så liten. Jeg tenkte på druer og rosiner. Hun hadde blitt til det siste. Jeg bare stoppet
opp, observerte hvordan hun strakk de små armene sine opp til han. Koste det vintervarme
kinnet hans, som hun hadde gjort så mange ganger før. Han smilte forelsket tilbake. Tok tak i
den skrukkete hånden, og kysset den med tørre lepper. Så gikk de videre, fant tilslutt riktig
sal, rad og seter. De to sammen på kino. To eldre mennesker, nesten 90 år. Vakrere blir
det aldri. Denne sanger er til disse to.
Fantastisk, det er et rørende synt. Det er vel det som er drømmen for de fleste av oss, å bli gamle sammen:)
Har fulgt bloggen din en stund, men ikke kommentert før nå. Du skriver godt, jeg ler og gråter om hverandre.
Ønsker deg og Maria`n din alt godt:)
Klem
Takk Mona. Maria og jeg har alt godt. Ja det var noe veldig spesielt å observe disse
to fine forelskede gamle menneskene. Gjorde meg skikkelig glad. Glad for at du leser
, liker og kommenterer. Ha en fin helg.
Har tenkt på Soad, en vanvittig bra kollega. Husker at jeg var på fest hos hjemme hos henne på Ekeberg. Har lenge lurt på hvordan hun hadde det. Og så så jeg programmet på tv..Jeg er fremdeles i sjokk... Erik
Kjære Erik. Jeg er så lei meg for at du fikk vite det på den måten.
Vi savner henne hele tiden. Fine Soaden, vår. Du var jo en av
de heldige som fikk møte henne og oppleve Soad, sånn bare
hun kunne oppleves. Husk det, og ta vare på alle de gode
minnene. Det gjør vi.
Hei Marius, jeg så en dame med krøllete hår og et helt fantastisk smil idag på bussen, og jeg kom til å tenke på din kjære Soad som jeg føler jeg kjenner via skrivingen din. Jeg håper dere har det fint. Og husk hvor mange du berører kun med ord!
Cathrine