Er du gravid, trenger du mer mat. Men tror du at du må spise for to, tar du feil. Du trenger faktisk ikke så mange ekstra kalorier.

Ja, du leste riktig. Det er ikke for å ødelegge kosen, men ifølge Helsedirektoratet trenger en gravid i 1. til 3. måned kun én frukt ekstra hver dag. For eksempel et eple. I 4. til 6. måned er anbefalingen et ekstra mellommåltid. Dette kan bestå av ei brødskive og én frukt. For eksempel en appelsin.

Mot slutten av graviditeten, i 7. til 9. måned, foreslår Helsedirektoratet at de gravide øker dagsinntaket av mat til to ekstra mellommåltider. Kanskje havregrøt og én frukt. Som for eksempel ei pære.

Høres dette lite ut? Tenkte meg at du ville mene det. Og selv om vi må huske at dette er hva gravide kan spise i tillegg til de normale måltidene - de som «vanlige» folk uten en småtting i magen spiser - så er min erfaring at de aller fleste gravide vil synes dette er litt snaut.

Men Helsedirektoratet har et poeng.

Usunn livsstil har ført til en kraftig økning av gravide som får diabetes. Vi vet også at barn som blir født tyngre enn de normalt skulle ha vært, har større sjanse for overvekt og diabetes senere i livet. Det sier professor Tore Henriksen ved Rikshospitalets kvinneklinikk til magasinet GRAVID.

Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet legger til: «Vi ser at graviditeten kan være en periode hvor kvinner unner seg litt vel mye. Dette gir ekstra kilo som det kan være vanskelig å bli kvitt. For noen blir graviditeten starten på problemer med overvekt.»

Det er selvsagt ikke ett ekstra eple i graviditetens første måneder som er problemet. Heller ikke to. Sleng gjerne på en banan også, men mange gravide har godt av å tenke litt mer igjennom hva de putter i seg. Og ikke minst har mange gravide godt av å bevege seg mer.

I forbindelse med at Helsedirektoratet er ute med nye kostholdsråd, vektlegges det nå i mye større grad enn tidligere at gravide bør trene under svangerskapet. Og før. Jo bedre helse mor har på svangerskapstidspunktet, desto bedre svangerskap får hun, slår Helsedirektoratet fast.

Dette er ikke for å gi dere gravide dårlig samvittighet, men direktoratet har selvsagt rett. Oppfordring fra vår side blir derfor at alle gravide nyter resten av sommeren og høsten med den frukten og de grønnsakene dere måtte ønske, men også holder dere i bevegelse. Gravide kan trene helt fram til fødselen hvis det ikke oppstår spesielle forhold som hindrer det. Fysisk aktivitet skader ikke fosteret.

Og nei, dere skal selvsagt ikke kun spise frukt og grønt. Oppdaterte kostholdsråd fra myndighetene finner dere på Barn i Magen. Og selv om det ikke står noe om det på disse sidene: en sjokolade i ny og ne er heller ikke farlig. Ikke så lenge resten av kostholdet er sunt og man ikke tilbringer hele svangerskapet liggende horisontalt på sofaen.

Denne teksten har tidligere stått på lederplass i magasinet GRAVID.

Da min sønn ved påsketider i fjor byttet barnehage, sånn cirka 1 1/2 år gammel, gjorde jeg et strategisk riktig grep. Jeg tok på meg ei vannavstøtende jakke. Uten den jakka hadde jeg vært gjennomvåt av snørr og tårer ganske så raskt. Vi hadde nemlig ikke før kommet innenfor porten i barnehagen, før min sønn slo fast - veldig bestemt - at her ville han ikke være.

Ganske nøyaktig 45 minutter senere, med ansiktet godt begravd i brystet til pappa, slo han helt om. Kanskje var ikke dette stedet så ille likevel? Og var det ikke en lastebil som sto der borte under trappa?

I ettertid har det stort sett gått greit. Noen dager, og strengt tatt også noen kortere perioder, har ikke barnehagen stått øverst på lista over ting han har lyst til å gjøre akkurat den dagen. Men jeg tror ikke min sjef blir sjokkert om jeg forteller at heller ikke jeg har lyst til å gå på jobb hver dag.

Så til alle dere som i disse dager gruer dere til barnehagestart: Ja, det kan virke ganske ille. Men det går - stort sett alltid - bra. Tårene tar slutt, noen ganger etter én dag. Andre ganger ei uke. Og er du heldig, etter 45 minutter.

Noen tips fra erfarne fagfolk kan dog gjøre de første dagene litt enklere. Reporter Linn Hanssen har samlet de beste rådene fra ansatte i tre ulike barnehager. Gruer du deg til barnehagestart, foreslår jeg at du leser Slik forlater du barnet i barnehagen.

Ikke for å gjøre dere mer nervøse enn nødvendig, men ikke alle barnehager holder mål. Vi startet selv med å plassere vår lille pjokk i en familiebarnehage som, dessverre, viste seg å ha mange mangler. Da er det bare én ting å gjøre: Klag. Så enkelt, og så komplisert.

Er du ikke fornøyd? Si ifra. Leverer ikke barnehagen det dere var lovet? Rop ut. Og oppdager dere fysiske mangler? Klag.

Eller bytt barnehage. Barnehagedekningen blir stadig bedre. Ganske snart er det ingen småbarnsforeldre som må stå med lua i hånda og klumpen i halsen og godta hva det måtte være. Det er klare retningslinjer for hvordan en barnehage skal driftes. Usikker? Les artikkelen Klart dere kan klage, og les den nøye.

Selv valgte vi å bytte barnehage. Etter hvert ble det for stort sprik mellom skrytelista til eieren og hva barnehagen faktisk leverte. Det var slitsomt mens det sto på, men vi har ikke angret en dag på at vi tok den konflikten.

En litt annerledes versjoner av denne teksten har stått på lederplass i Foreldre & Barn.

Hvis jeg hadde stoppet dem og spurt, hadde sikkert unnskyldningen vært noe sånt som:

- Vi skulle bare kjøre en kort tur.

Eller:

- Dette er unntaket, vi gjør normalt ikke dette.

Og noen ville sikkert bedt meg om å passe mine egne saker.

Likevel:

På vei hjem fra jobb. Gående langs ei forholdsvis trafikkert gate i vår hovedstad, så jeg tre barn som ikke var sikret bilen.

Det første barnet lå og sov liggende på tvers i baksetet. Hvis barnet var festet, var det i hvert fall ikke med en sikring beregnet for barn under seks år. Noen minutter senere ble jeg passert av en bil hvor barnet satt på fanget til en av de voksne.

Det tredje tilfellet var det groveste. En bil passert meg i anslagsvis 50 kilometer i timen, med en gutt - jeg tipper han var 4-5 år - som var i ferd med å klatre over seteryggen fra forsete og til baksetet.

Alt dette skjedde i løpet av en spasertur på 20 minutter. Jeg har ikke noe vitenskapelig grunnlag for å si noe om hvor vanlig dette er, og kanskje var dette en ekstrem dag. Men etter at jeg ble obs på fenomenet, har jeg sett flere tilfeller.

Jeg er ikke sikker på om jeg er mest sjokkert eller bare trist. Men hele debatten om barna skal sitte med eller mot kjøreretningen, blir litt meningsløs hvis intelligensnivået på norske foreldre er så lavt at de lar barna sitte i bilen uten sikring.

Nå er det all grunn til å tro at dere som leser Foreldre & Barn ikke tilhører den gruppa som kjører på tur uten å sikre barna. Jeg benytter likevel anledningen til å minne om at det ikke finnes noe som heter «bare en liten kjøretur» når det er barn med i bilen.

Og dette er det spesielt viktig å huske på nå i ferien, hvor man kanskje kjører rundt i en lånt bil.

Les også:

Setter du setet riktig vei?

Slik sikrer du barn i bilen

Denne teksten har tidligere vært publisert på lederplass i Foreldre & Barn.

Usikker på hva barnet i magen skal hete? Du er ikke alene. Da min kone gikk gravid med vår sønn, hadde vi samtaler til langt på natt om navn. Særlig tidlig i svangerskapet.

Eller for å være helt ærlig, det begynte med samtaler, og endte i lange monologer fra min kone. Det var ikke det at jeg ikke var interessert, men jeg hadde mer en «vent og se»-holdning. På dette tidspunktet visste vi jo heller ikke kjønnet.

Min kone var overbevist om at vi ville få ei jente. Anslagsvis nitti prosent av navene hun kom opp med, var jente­navn. Da ultralyden avslørte at det var en liten pjokk som befant seg inni magen hennes, måtte vi mer eller mindre begynne på nytt.

Vi endte på Theo. Og vi følte at nå hadde vi vært veldig originale. Ingen av oss kjente noen som het Theo. Hvor origi­nale vi var, er vel et åpent spørsmål. For allerede i barselgruppa til min kone dukket det opp en ny Theo. En svensk Theo, men likevel.

Det er mange grunner til at vi velger de navnene vi gjør. Noen venner av meg hadde navnet klart mange måneder før fødselen. Men da de fikk se den lille gutten, innså de veldig raskt - av en eller annen grunn - at navnet de hadde valgt, var feil. Så fra den første sms-en ble sendt ut med «Hei, vi har fått en sønn...» til de noen dager senere forlot sykehuset, hadde den lille krabaten byttet navn.

Noen velger navn med utgangspunkt i tradisjoner og egen familie. Vi fikk tidlig beskjed fra slektninger om «hvilke navn som fremdeles var ledige». Vi valgte å overse alle hintene. Målet vårt var som sagt å finne et navn som ikke så mange hadde. Men som vi raskt oppdaget: akkurat dét er ikke så lett. Ofte er det ting i tiden som gjør at vi velger som vi gjør. Det kan være navn vi har hørt på besøk i våre naboland - svenske navn kommer gjerne til Norge noen år senere - eller det kan være inspirasjon fra filmer og populærkultur.

En trend i tiden er gamle navn fra 1800-tallet. To jeg kjenner - en kollega og en venn av meg - har begge gitt sine døtre navnet Ella. Et fint navn, men for meg er Ella den gamle sydama som bodde litt lenger bort i gata. At ei jente på 3 år kan hete det samme, føles litt merkelig. Men man venner seg til det.

Og akkurat det er det greit å merke seg. Min erfaring er at etter veldig kort tid får navn og barn en naturlig kobling. Det er med andre ord begrenset hvor store feil det er mulig å gjøre.

I siste utgave av magasinet GRAVID kan du lese mer om tips og råd til navnevalget. Trenger du flere impulser kan du sjekke Navneguiden på barnimagen.com.

En litt annerledes versjon av denne teksten har vært publisert på lederplass i magasinet GRAVID.

Hvilken engangsbleie er den beste? Foreldre & Barns har gjennomført en stor bleietest i samarbeid med Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Grønn Hverdag og et brukerpanel. Enkelte vil sikkert få seg en overraskelse eller to. Både når det gjelder tekniske kvaliteter på «sin» bleie, og ikke minst pris. For på bleiefronten er det ikke slik at dyrest bestandig er best.

Les hele bleietesten her.

Det er heller ikke slik at denne testen er fasiten. For valg av bleie dreier seg om mer enn absorpsjonskapasitet og pris. For noen er passform avgjørende. Andre mener miljø er det viktigste. Selv om to bleievarianter i denne testen er Svanemerket, holder ikke dette for mange av dem som vektlegger miljø tyngst. For dem er tøybleier et naturlig valg. Vårt brukerpanel testet også en tøybleie. Den kom ikke spesielt godt ut av testen, men tøybleier kan likevel være riktig valg for deg.

En kollega sverger på at en av testens tapere er den beste bleien for sitt barn, og har nok rett i det. Hjemme hos oss forsøkte vi en rekke forskjellige varianter før vi landet på det som er blitt vår bleie.

Før vi går videre må jeg komme med en liten innrømmelse. Før jeg skrev denne lederen måtte jeg gå inn på rommet til sønnen min for å sjekke hvilket bleiemerke han bruker. Hvem som er produsenten er jeg av en eller annen grunn aldri i stand til å huske. Jeg vet hvor bleiene står i nærbutikken. Og jeg husker fargen på pakken. Merket derimot... Nope, det vil ikke feste seg.

Men det er og blir mitt lille problem (som strengt tatt ikke er noe problem siden jeg alltid klarer å komme hjem med riktig variant). Er du imidlertid ikke helt fornøyd med bleiene du i dag kjøper, foreslår jeg at du går grundig igjennom testresultatene.

De bleiene som kommer best ut av testen, er gode bleier. Men jeg vil likevel anbefale at dere kikker ekstra nøye på hvordan hver enkelt bleietype har skåret på de ulike kriteriene. Det er nemlig slett ikke umulig at din fremtidige favoritt skjuler seg i detaljene. Om din avgjørende detalj er lukt, miljø, passform eller noe annet, ja, det er det opp til deg - eller eventuelt bleiebrukeren - å avgjøre.

Har du sterke meninger om testresultatet? Si din mening på foreldre.no/debatt.

Denne teksten har tidligere vært publisert på lederplass i Foreldre & Barn.

Et norsk par har kjøpt donoregg fra en kvinne i Georgia. Sæden bidrar mannen med selv, mens barnet snart skal fødes av en surrogatmor i India. Fra et rent medisinsk ståsted er dette uproblematisk, juridisk er man i en gråsone. Selv om eggdonasjon og surrogatmødre er lovlig mange steder i verden, er det ikke tillatt etter norsk lov.

Om man velger å overse den juridiske biten - det er ikke forbudt for nordmenn å benytte seg av en surrogatmor i utlandet - er det mange etiske spørsmål som ikke har åpenbare svar.

Jeg har brukt lang tid på å skrive denne lederen. En av årsakene er at jeg er svært usikker på hva jeg skal mene om temaet. I utgangspunktet er jeg teknologioptimist. Jeg er grunnleggende positiv til teknologisk utvikling og bruken av teknologi. Hadde dette vært alt vi trengte å bekymre oss for, hadde jeg sannsynligvis vært en tilhenger. Men denne debatten er dessverre ikke så enkel.

Et åpenbart spørsmål er knyttet til surrogatmødrene. Hvorfor er de villige til å føde noen andre sitt barn? Noen sier at de gjør det for å hjelpe andre. Det er sikkert riktig, men veldig mange gjør det for pengene. Og når stadig flere norske par velger å benytte en surrogatmor i land som India - og begrunner det med at det er billigere der enn i for eksempel USA eller Canada - da er det noe som skurrer i mine ører. Er dette riktig? Nærmer vi oss ikke nå grensen for menneskehandel?

En endring av det norske lovverket kan være veien å gå. Det vil ikke løse alle etiske spørsmål, men noen. Vi vil også få noen nye utfordringer. Skal for eksempel barnet ha rett til å vite hvem som er dets biologiske mor? Og hvem er egentlig den biologiske moren? Kvinnen som har donert egg, eller hun som har lånt bort livmoren sin i ni måneder og født barnet?

I denne siste utgaven av GRAVID kan dere lese artikkelen Barn på bestilling, om det norske paret som venter på baby fra India. Debatten tar vi på barnimagen.com.

Denne teksten har tidligere stått på lederplass i GRAVID.

Er du fornøyd med dine barns bestemor og bestefar? Det er grunn til å tro at du er det. I en undersøkelse Foreldre & Barn har gjennomført blant over tusen lesere, kommer det fram at nesten sju av ti småbarnsforeldre er godt fornøyd med hvordan foreldrene deres stiller opp for barnebarna.

Selv forsøker vi å «utnytte» bestemor og bestefar så mye vi kan. Mest kontakt blir det av naturlige årsaker med mine foreldre, de bor nemlig litt i underkant av en time unna oss. Om vi ikke er innom hver helg, så er vi i hvert fall i nabolaget 2-3 ganger i måneden. Ikke for å dumpe vår lille fyr på 2 1/2 år der, men for å få litt avlastning i noen timer.

Og pjokk storkoser seg hver eneste gang. Setter vi oss i bilen for å kjøre et annet sted en lørdag formiddag, blir han skuffet. Og det er bare et tidsspørsmål før vi hører fra baksetet: «I dag er det vanskelig å finne bestemor.»

Mine svigerforeldre er ikke like mye involvert i det daglige. Det er ganske enkelt geografiske årsaker til det. De bor i Bergen, vi i Oslo. Men de gjør sitt. Kort tid etter at vår lille fyr kom til verden, flyttet svigermor inn i noen uker. Vi hadde muligens klart å komme oss igjennom disse ukene på egen hånd, men jeg er ikke helt sikker på hvordan vi skulle klart det.

I min familie tilhører vi med andre ord de sju av ti som er fornøyd. Uten bestemor og bestefar hadde vi heller ikke hatt noe sosialt liv, de er de eneste barnevaktene vi har - og som vår sønn godtar (det siste er ikke helt uviktig).

To prosent av de spurte i vår undersøkelse sier de er svært misfornøyd med besteforeldrenes innsats. Nå vet vi ikke hvorfor disse to prosentene mener det de gjør. Men likevel, har vi lov til å være misfornøyd? Eller for å snu på det: Kan vi kreve at bestemor og bestefar stiller opp? Er de forpliktet til det?

Selv mener jeg at svaret er nei. Og jeg mener at vi skal være glad for den hjelpen vi får, om det er mye eller lite.

Enig eller uenig? Delta gjerne i debatten på våre nettsider: foreldre.no/debatt

Jeg vet om en del foreldre som muligens vil bli litt skeptiske hvis denne hånd og motorsag-kombinasjonen sto øverste på ønskelista til englebarna. Og sikkert med god grunn. Likevel, det er litt kult også, er det ikke...? På en veldig teit og barnslig måte...

Les mer på Likecool.com

Interessert i å kjøpe? Prisen er cirka 50 dollar, og kan bestille direkte av skaperen Steff Bomb.

For kort tid siden hadde vi et par uten barn som middagsgjester. Utpå kvelden kom - naturlig nok - samtalen inn på barn. Men så, et stykke ut i en lang historie fra min side om nattevåking, tidlige morgener, barn som først nekter å gå i barnehage og som samme dag ikke vil være med hjem - de aller fleste av dere har opplevd (og opplever daglig) dette - så slo det meg: Jeg forteller bare negative ting.

Midt i min egen monolog måtte jeg avbryte meg selv og si til våre gjester at oppi alt kaoset som er normaltilstanden for småbarnsforeldre, så må vi ikke glemme at det å ha barn først og fremst er gøy.

Ja, det er slitsomt. Og, ja, vi drukner i bekymringer. Vi lurer på om barna våre spiser nok, om de spiser riktig eller om de spiser for mye. Vi bekymrer oss for om våre barn blir mobbet - og om de mobber. Vi lurer på om de utvikler seg raskt nok, og er også bekymret hvis de utvikler seg for raskt. Alt dette er en del av det å være foreldre. Slitsomt, absolutt - men også morsomt.

Når vi setter sammen en utgave av Foreldre & Barn, er det viktig at vi ikke glemmer dette. Vi skal komme med råd og tips. Vi skal hjelpe til med å løse problemer. Men vi må samtidig ikke glemme alt det positive.

I april-utgaven av Foreldre & Barn (som er ute i butikkene i dag) har vi et ekstra fokus på mat. Ikke for å gi foreldre dårlig samvittighet, men for å hjelpe til med å gjøre hverdagen litt enklere.

- Mat handler først og fremst om matglede, sier kokk- og kokebokforfatter Kristin Jacobsen.

Forhåpentlig kan noen av hennes tips og oppskrifter bidra med noe mer enn å kun fylle sulte mager.

Vi har også testet kjeks. Ikke for å advare om hvilken kjeks som ikke holder mål, men for å finne ut hvilken kjeks som er aller best. Vi har også et stort intervju med Krogh, som la om dietten. Resultatet var roligere barn og foreldre med mer overskudd. Igjen: Målet er ikke å skremme, men å fortelle hva et sunnere kosthold kan bety for hele familien.

Og så håper jeg i tillegg at vi, innimellom alt dette - både i vårt papirmagasin og på nett - klarer å formidle at det å ha barn, faktisk er gøy.

En litt annerledes versjon av denne teksten står på lederplass i Foreldre & Barn nr. 4 2010.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det finnes mange måter å forberede seg til en fødsel. Kanskje ikke alle er like fornuftige sett i ettertid. Min kone, for eksempel, leste det hun kom over av bøker om graviditet. En fornuftig tilnærming. Selv kjøpte jeg ny iPod. Batterikapasiteten på den gamle begynte å bli dårlig, og jeg fryktet at fødselen skulle bli lang. En ikke fullt så fornuftig tilnærming.

Da vi var to uker på overtid, og min kone var frustrert over at den lille fyren fortsatt kloret seg fast der inne, flyttet hun inn på barnimagen.com og fikk en rekke tips om hvordan man setter i gang fødselen. Hun spiste store mengder kanel, vi kjørte bil på humpete veier og gikk endeløse turer. Ingenting virket, men hun hadde i hvert fall en praktisk tilnærming til problemet.

Selv kjøpte jeg ny dress. En dobbeltspent dress i «Mad Men»-stil. Av en eller annen grunn følte jeg at jeg fortjente det. Dette med graviditet var jo ganske slitsomt, ikke sant... Uansett: I ettertid kan jeg se at også dette var noe mindre fornuftig.

Ok, så er dette litt karikert - men likevel: Det finnes veldig mange måter å gjøre seg klar til en fødsel på, men ingenting klarer faktisk å forberede deg på det sjokket det er å bli forelder for første gang. Min kone, som hadde brukt ni måneder på å lese seg opp, var de første ukene etterpå (nesten) like mye i villrede som meg. Sakte, men sikkert fikk vi imidlertid en viss kontroll.

Ting pleier å ordne seg. Å føde barn er noe mennesker har holdt på med en stund. Men det kan oppleves litt nifst.

Før fødselen må jeg innrømme at jeg tenkte tanken: Vil jeg være med på dette? Da det kom til stykket, var jeg aldri i tvil om at det var riktig å være med hele veien. Men mange menn føler annerledes. På GRAVID nr. 3 i år kan du lese om Sigurd Wilhelmsen. Han er en av de 10 prosentene norske menn som ikke er med inn på fødestua. Han orker ikke. Og vi trenger ikke å gå langt tilbake i tid før det var mest vanlig at mannen holdt seg unna.

Selv er jeg sjeleglad for at jeg var til stede, for at jeg var den første etter legene som fikk holde denne lille fyren. Men gjør det Sigurd til en mindre bra far at han velger annerledes? Mest sannsynlig ikke. Han skal uansett ha ros for at han står fram. Å ikke være med på fødselen er blitt et tabu.

Jeg fikk ikke bruk for den nye iPoden den kvelden min sønn ble født. Dressen hang også i skapet den dagen. Men av naturlig årsaker er dressen oppkalt etter kveldens hovedperson: Den heter bare «Theo-dressen».

Denne teksten er lederen i GRAVID nr. 3-2010

- Pappa, hvem er den mannen? sa pjokk. Mens kroppsspråket hans bar preg av at han tenkte:

- Hvordan skal jeg beskytte koseklutene og pus?

Å ha en pappa som vikarierer som redaktør for Foreldre & Barn er ikke bare gøy for en liten pjokk på to og et halvt år. I hvert fall ikke når pappaen hans har fått det for seg at pjokk skal være med på bildet som står ved lederen i neste utgave av bladet.

Kvart over åtte i går morges var pjokk - som også lyder navnet Theo - på plass i fotostudioet i kjelleren til Hjemmet Mortensen - forlaget som utgir Foreldre & Barn. Der hadde han ikke noe særlig lyst til å være. Og hvem denne mannen bak kameraet var, lurte han også veldig på (mannen bak kameraet - mannen som har tatt disse bildene - heter for øvrig Petter Berg).

I slike øyeblikk er det ikke alltid like lett å gjøre alt pedagogisk riktig. Min løsning ble en tur innom sjokoladeautomaten utenfor. Og med små biter lokket jeg ham på plass foran blitslampene.

Kanskje ikke ideelt å stappe en liten fyr full av sjokolade før vi litt senere skal levere ham i barnehagen, men det ble nå en gang løsningen...

Heldigvis for den ikke helt fornøyde modellen, var også mamma med som fungerende fotoassistent, stylist og ikke minst trøste-/koseansvarlig.

Velkommen til "nye" Foreldre & Barn, Barn i Magen og Din Baby.

Faste brukere har kanskje allerede oppdaget at det i dag har skjedd noen endringer på disse nettsidene. Og det kommer flere. Men la oss først konsentrere oss om det som nå er på plass.

Hva vi har forsøkt å få til, er en tettere kobling mellom Foreldre & Barn, Barn i magen og Din baby. Sammen utgjør disse tre Klikk Foreldre, som vi mener er Norges beste nettsted for alt som har å gjøre med graviditet, barn og det å være forelder.

Vi har store ambisjoner. Hos oss skal du finne grundige tester og praktiske guider. Vi ønsker å være best på råd og veiledninger. Her skal du finne en miks av eksperttips og grundige journalistiske reportasjer. Og sist, men absolutt ikke minst: Vi skal være et sted hvor dere lesere kan komme til orde. Enten det er i forumene, i kommentarfeltet under artiklene eller med egne blogger.

En endring som har vært på plass en liten stund, og som stadig fungerer bedre, er at det nå er samme redaksjon som har ansvaret for bladene Foreldre & Barn og GRAVID, som igjen har ansvaret for Barn i Magen og Din Baby på nett.

I praksis betyr det at du på vår "nyoppussede" nettløsning finner alt gravidstoffet på Barn i Magen. Enten det er skrevet spesielt for nettstedet Barn i magen, er hentet fra bladet GRAVID eller er stoff som dere brukere har bidratt med i Barn i Magen-forumet.

På Din Baby finner du det beste fra "gamle" Din Baby, men også saker fra bladene våre. Alt innhold som tar for seg småbarn i alderen 0-2 år, er samlet her.

Foreldre & Barn på nett samler det vi skriver om barn fra to år og oppover. Pluss vår nylanserte Foreldre & Barn Debatt, som vi håper og tror kan bli et viktig og interessant diskusjonsforum for alle med barn over to år.

Det vi lanserer i dag er ikke perfekt produkt. På nett blir aldri noe helt ferdig. Alt er under utvikling. Noen skjønnhetsfeil har helt sikkert sneket seg forbi våre grundige testere. Disse kommer vi til å rette fortløpende. Men ser du ting du tror er feil, så si ifra. Vi kommer også til å lansere flere ny tjenester og løsninger i løpet av våren. Jeg håper og tror at mange av disse vil falle i smak. Hva vi lanserer - og når - kommer jeg tilbake til når endelige datoer er fastsatt.

Vårt fokus de neste månedene kommer dog ikke kun til å være på det som er nytt. Vi ønsker også å forbedre og ta vare på det vi allerede har. Det er ting i forumløsningene våre vi ikke er helt fornøyde med. Vi jobber også med å få et større og bedre moderatorkorps på plass. Og vi skal gjøre vårt beste for at alt det dere likte på våre gamle nettsteder, ikke blir borte selv om mye nytt skal på plass.

Vi blir ikke bedre uten tilbakemeldinger fra dere. Så, ris eller ros, si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

Send meg gjerne også en e-post.

Mvh.

Roger Aarli-Grøndalen
Redaktør (konst.)

Foreldre & Barn/Gravid/Barn i Magen/Din Baby/Klikk Foreldre