Liten skrytemelding: TV Norge melder at innspillingen av 71 grader nord er godt i gang. Lillian Müller, Tommy Steine, Kjersti Grini, Kristin Krohn Devold og "Hotell Cæcar-Minken" er på vei fra Lindenes til Nordkapp.
Det er hyggelig å tenke på at vi i Klikk kan bidra med noe. Før deltagerne satte i gang, fikk de utdelt instruksjonsbøker med nyttig info når du er på tur. Jeg har ikke sett boka, men regner med den handler om ting som enkel førstehjelp, bruk av GPS og sånt. Når deltagerne orienterer seg nordover på kartet, er det denne artikkelen som brukes som fasit på hvordan du legger en kompasskurs. I hvertfall var det det jeg gladelig svarte ja til da produsentene ringte.
Det er lett å bli god på orientering med kompass, men det krever at du trenger på det et par ganger før du "står der ute". I en litt stressa situasjon, er det flere som har orientert seg etter den hvite pila, og gått feil vei.
Men prøver du det et par ganger, blir du kjapt like god som Lillian Müller og Cato Zahl Pedersen.
Ser fram til å følge med på 71 grader nord når det er på lufta.
Her blir du god på kart og kompass
Hvis du syns vennene dine oppfører seg som paparazzier, vil jeg gjerne ha en tilbakemelding fra deg.
Er du lei av å finne bilder av deg selv på facebook etter en fest, er ikke den eneste.
Sjekk denne artikkelen på NYTimes. Mediefolk inviterer til fest, der det i invitasjonen opplyses om at tvitring (å legge igjen meldinger på Twitter), blogging og fotografering er forbudt. Dermed befinner deltagerne seg i en helt annen setting enn de er vant med. Fra å være alltid-online-mediefolk, kan de plutselig snakke med hverandre, framfor å vente på sin tur til å ytre seg. Uten referater, bloggposter og bilder brukt helt utenfor sin sammenheng.
Vi har ingen fotolov i Norge. Hvem som helst kan ta bilde av hva som helst, men noen sære unntak for millitære installasjoner, flyfoto og privatrettslige fotoforbud i bygninger. De reglene vi har, går på publisering av bilder, og da er det som regel privatlivets fred og/eller ærekrenkelser som diskuteres.
Men du roper vel ikke ut om privatlivets fred når kompisen har lagt ut bilder på facebook? I så fall blir du vel kjapt stempla som ukas kjiping. Minst.
Selv er jeg ivrig blogger, tvittrer og facebook-bruker, privat og på jobben. Jeg tar det som en selvfølge at jeg skal være forsiktig med hva jeg legger ut, og ser for meg at alle andre tenker det samme. Det er ikke nødvendigvis tilfelle.
I NYTimes-artikkelen omtales vennene våre som den nye paparazzien.
NYTimes skriver også om en ung kvinne som er livredd for å bli tatt bilder av på fest. Grunnen er at hun pleier å veksle mellom to favorittdrakter. Når alle bildene blir tatt på fest, ser det ut som hun ikke har så veldig mange klær, og det blir bare flaut.
Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på dette. Er det mulig å lage fjellvettregler for sosiale medier? Er det alt for drøyt å kalle venner for den nye paparazzien? Hvem bestemmer over trynet ditt?
Hvis ikke du vil kommentere innlegget, når du meg på mailen min.
På en sportsbutikk på Røros for et par uker siden: Gutten som jobber i fiskeavdelingen gir gullgod hjelp til hvor vi kan lande ørret og harr. Og kanskje røye. Ivrig bretter han ut kartet på disken, og forklarer hva som er hva.
"Men på dette vannet må dere ikke gå på den siden. Da får dere trøbbel med grunneieren".
"Trøbbel? Ha ha, det går vel fint?"
"Niks. Det går ikke fint. Han blir skikkelig sinna".
Tilbake fra tre ukers ferie med mye fiske i Trøndelag og på Vestlandet, sitter jeg igjen med en haug kvitteringer. Fiskekort. Vi har brukt store deler av ferien vår på ikke bare å finne fisken, men deretter å finne ut av eierforhold og hvor i alle dager det selges kort. Vi knakk heldigvis tidlig koden med å droppe visakortet. Cash er king på fisketur.
Men hvorfor i alle dager må jeg kjøpe 25 forskjellige fiskekort på en sesong? Hvis i ser bort fra laksefiske, er det vel begrenset hvor interessert en grunneier er i fiskekortene, om han slapp å forholde seg til dem og likevel fikk noe igjen for å eie vannet? Om jeg henter en ørret eller to kan da ikke gjøre stort fra eller til?
Jeg foreslår herved å innføre "Fiskekort for Norge". Kjøpes en gang i året, og jeg melder gjerne ifra om hvor jeg fisker mest, slik at de som eier og driver med fiskeoppdrett og kultivering får lønn for strevet. Eller jeg kan plotte inn på et kart hvor jeg har vært.
Det funker i Canada.