Astronomiåret 2009 har hatt fotokonkurranse. Nå er vinnerne klare.
Det er utrolig fascinerende å tenke på at disse bildene er tatt fra Nøtterøy, Gvarv, Harestua og Porsgrunn. Bildene er gjengitt med tillatelse.
Vinnerbildet er tatt på Nøtterøy, motivet er Bobletåken (NGC 7635).
FOTO: Tom Victor Kolkin/ Astronomiåret 2009
Bildet er tatt over seks timer og 20 minutter. Les mer om fotografiet her.
2. plassen går til Robert Tresland for fotografiet av Pelikantåken (IC 5070).
FOTO: Robert Tresland/ Astronomiåret 2009
3. plass: Månen: FOTO: Christian Haugerud/ Astronomiåret 2009
Se flere av bildene her!
Kjære Bergans, Helsport og andre profesjonelle utstyrsprodusenter.
Jeg er på jakt etter det perfekte teltet for en til to personer til aktiv villmarksbruk, og har kommet fram til noen kriterier som må oppfylles. Problemet er at jeg ikke finner teltet jeg trenger i utstyrskatalogene.
Teltet skal brukes på turer i sommerhalvåret, det vil si fra april til oktober.
Her er kriteriene:
I tillegg må teltet gjerne ha to innganger, gode ventilasjonsmuligheter, et par refleksstriper på ytterduken. Kuppeltelt er å foretrekke framfor tunnelltelt. Det bør være greit med plass til to personer.
Hvis det er dårlig plass i innerteltet, kan dette kompenseres med bedre plass til utstyr i ytterteltet.
Jeg vil ha tips om telt som passer. Evt kan dere jo bare ta spesifikasjonene og lage teltet:-)
FOTO: Colourbox.com
SE OGSÅ:
Test av fjelltelt
Test av familietelt
Test av ekspedisjonstelt
Sjekk denne videoen, distribuert på mail her i redaksjonen som en morsom fredagsgreie. Jeg syns dette ser utrolig kult ut, og det beste eksempelet på at man kan tulle med absolutt alt. Nå også langrenn.
Her er forresten en guide til hvordan det er lurt å oppføre seg i skisporet.
Det er vrient å finne det perfekte fluesnøret. Selv bruker jeg et relativt rimelig weight-forward-snøre til femmerstanga mi. Snøret passer perfekt til stanga, og jeg er skikkelig fornøyd med det. Derfor er jeg nøye med å rense det, og håper det varer mange år til. Har allerede brukt det tre eller fire sesonger.
Vinteren er lang, og jeg har tenkt at snøret ikke bør ligge stramt spolet opp på snella hele den tiden.
Jeg lærte dette trikset av en mer erfaren fluefisker en gang i tiden, og har brukt det siden. Når sesongen er over, smører jeg opp snøret, og kveiler det i ganske store bukter. Så fester jeg en hyssingstump rundt det, og henger det i en mørk og kjølig bod over vinteren.
Jeg vil tippe det finnes bedre måter å oppbevare snøret. Som sagt: Bra snører er verdt å ta vare på.
Send tips!
Akla superundertøy: For en drøy måned siden la jeg ut førsteinntrykk av billigundertøyet fra Aclima, Akla, i bloggen.
Da brukte jeg det en helg på fjelltur. Nå har jeg brukt det mye lenger, blant annet en drøy uke på jakt i vintervær, med mye stillesitting og mye gåing.
Kortversjonen:
Dette er bra. Er du på jakt etter enkelt superundertøy til lav pris, er det ingenting å lure på.
Mine erfaringer:
Det som er litt spesielt med superundertøyet, er at det er ganske tykt. På en rolig dag, der jeg skal sitte mye på post, har undertøyet vært tykt nok til at det holder meg noenlunde varm. Det forutsetter at jeg ikke er svett når jeg setter meg ned. Derfor har jeg gått rolig inn i terrenget. På en ganske vindstille dag der gradestokken ikke viser mer enn to-tre grader under null, har dette fungert helt fint. Utenpå har jeg hatt trelags jegerdress/membrandress og evt ullgenser som mellomplagg.
På hektiske dager med mye aktivitet har jeg merket svetten godt i dette undertøyet. Kanskje litt for godt. Når jeg har gått på fjellet, har jeg vært avhengig av å ikke stoppe opp for lenge når jeg først er blitt svett. I så måte kunne jeg kanskje like gjerne brukt vanlig ullundertøy. Ulla holder varmen oppe selv om svetten siler.
Undertøyet tørker ikke like raskt som tynnere superundertøy, og etter noen dagers bruk lukter det stramt. Men her blir det urettferdig å sammenligne med ull - som ofte ikke lukter vondt før det er gått minst en uke.
Jeg mener dette superundertøyet kommer best til sin rett på dager med middels høy aktivitet, der det ikke er for mye svette involvert. Eller på raske skiturer, toppturer og lignende, der jeg er i aktivitet hele tiden og kan bytte klær når turen er over.
Skal klippe det opp og bruke det som t-skjorte
Alt i alt er jeg godt fornøyd. Prisen gjør at jeg kommer til å vurdere å kjøpe flere sett. Blant annet kunne jeg tenkt meg å kappe skjorten om til t-skjorte og bruke den på turer med tung sekk til våren. I så fall skal jeg gi tilbakemelding på hvordan det fungerer. Tekniske t-skjorter koster ofte, tja...skjorta..., og hvis dette er omtrent like bra, er jeg godt fornøyd.
Konklusjon: Bra og billig.
Akla superundertøy:
OVER: Kveldsstemning i lite skogsvann i marka.
Ikke før jeg har satt meg i bilen på vei hjem, lengter jeg tilbake. Finnemarka i Buskerud står for meg som det mest spennende området en markatraver som meg kan besøke.
Grunnen er enkel: Det er et av de nærmeste markaområdene der jeg bor. Selv om jeg i 20 år har labbet rundt der med sekk på ryggen, finner jeg alltid nye villmarksopplevelser der. Nye fiskevann som må undersøkes, nye stier og nye turruter. Hvor det er mest elg og orrfugl, hvor det er minst folk.
Selv om villmarksåret består av en rekke spennende turer over hele landet - og kanskje utlandet - er jeg alltid knallfornøyd med å komme meg inn i marka der jeg bor. Den er stor nok for å oppleve vill natur, og nær nok unna til at jeg strengt tatt kan ta bussen, eller rett og slett gå opp dit.
OVER: Kartet kunne dessverre ikke embeddes inn, klikk på det for å komme til googlekartet.
Går du hardt på, kan du gå hele Finnemarka på langs i løpet av tre-fire dager. Tar du livet med ro, kan du fiske deg fra vann til vann og fint slå ihjel en uke.
Finnemarka har forøvrig fått navnet sitt etter finnene som slo seg ned rundt vannet Glitre på 1600-tallet. På kartet over ser du Glitre omtrent midt i marka, det største vannet.
OVER: Bra ørretfiske på Vrangen, som er blitt et av favorittvanna både med og uten kano.
Bor du i Buskerud-traktene og er interessert i å bli kjent med Finnemarka, vil jeg anbefale disse bloggene og nettsidene:
Finnemarkabloggen - Ofte oppdatert på turer i Finnemarka.
Finnemarka.com - praktisk og bra nettside med fokus på fiskemuligheter.
Innigranskauen - Turjenter som går Finnemarka på kryss og tvers (Opplyser om at dette er mine familiemedlemmer. Bloggen er bra likevel:-))
Tjuvfiske.com - generelt om fiske, mye fra Finnemarka (Delt fiskeblogg mellom meg og fiskekamerater)
Hvis det er interesse for det, legger jeg gjerne ut tips til turer i Finnemarka.
OVER: Tar du med kano, kan du campe på en "øde øy".
Vet du om flere gode blogger eller nettsider om området, legg for all del igjen et tips i kommentarfeltet!
Noe av det beste med at sesongene skifter, er at vi kan kikke på, kjøpe og drømme om nytt og bedre sportsutstyr. Derfor er det helt skandale å gjeste de ellers flotte nettstedene xxl.no, gsport.no og intersport.no.
Ingen av dem har oppdatert og bra info til meg om utstyret jeg positivt vet finnes i butikkene deres akkurat nå. Jeg var i butikkene deres for et par dager siden og så at de faktisk selger langt bedre utstyr enn det de har på nettet.
På G-sport selges for eksempel bra fjellskipakker. På nettsidene deres har de ingen fjellskipakker. Riktignok har de endel fjellski på nett, men langt ifra det beste de selger i butikk akkurat nå.
(Klikk på bildene for å komme til de stusselige nettsidene)
Her er fjellskiene de tilbyr på nett:
Xxl er hakket verre. Skipakkene dere på nett ser heller utplukka ut. Men i butikk er vegg etter vegg dekket av flotte, nye ski og skipakker. Jeg sjekka det i helga, og du får kjøpt mye mer enn Åsnes Snømann til barna, som er det eneste de selger av skipakker på nettet.
Ber du om å få se langrennspakkene for voksne på Intersport.no, får du se dette:
Hva skal man si til sånt? Det duger ikke, og jeg tror de vet det selv.
Kjære sportsbutikker, se til Oslo Sportslager. De informerer om hva de har, hva det koster, og om det er på lager. Slik skal det gjøres:
Sportsbransjen har testet sportsbutikker på nett. Se hele testen her.
30 kilo utstyr, mine beste fiskestenger, kone eller en god kamerat og min egen kropp lempes opp i en syltynn duk av plastikk. Jeg padler fornøyd av gårde, uten å ofre så mye som en tanke til fakta: Mellom vannet og meg er det kun noen "teltstenger" og et par millimeter plast.
UT PÅ TUR: Selv i godt besøkte markaområder er du ofte alene med en gang du tar deg ut på vannet og vekk fra de mest brukte stiene. Det setter jeg stor pris på.
Bra, men dyr
Etter to år med mye padling, syns jeg det er greit å legge ut noen erfaringer med Ally-kanoen. Beklager at det blir endel gammelt nytt til padlefolket her.
For det første: Kjøp den. Den er så bra som reklamen sier.
For det andre syns jeg den er i overkant dyr. Med det som trengs av padleårer, seter og tralle tror jeg jeg landa på 15.500 kroner, og har forstått at det ikke var spesielt mye. Til tross for at lommeboka surmula i lang tid etterpå. Jeg syns det er riktig å være litt gnien når det gjelder turutstyr, så en ikke havner for langt utpå utstyrskjøret.
Pakkes ned
Jeg bor i rekkehus, og setter stor pris på muligheten for å pakke ned kanoen mellom turene. Første gangen du setter opp kanoen, vil du få inntrykk av at du har fått feil kanotrekk. Det er trangt og stramt. Med litt trening skal du ifølge reklamen kunne sette opp kanoen på en halvtimes tid. Jeg anbefaler å bruke en halvtime til. Den tiden bruker du på å få bunnmatten rett, og klemme alle spantene best mulig på plass. Det er fullt mulig å padle en skjev allykano, men jeg syns rett og slett det er tøffest når den er symmetrisk og ting er på stell.
Nedpakket går kanoen lett inn i bagasjerommet på en Golf. Ellers er det bare å lempe den på biltaket.
FISKE: Jeg får ikke til de lengste kastene, men det går greit å fiske med flue fra Ally-kanoen.
Veier 20 kilo
Vekta er utrolig bra, det vil si lav. Kanoen veier rett under 20 kilo (16,5-foteren). Det gjør at den er lett å lempe opp på biltaket, enkel å trille, og lett å bære korte strekk når tralla ikke duger.
At vekta er så lav, gjør at kanoen ligger høyt på vannet. Når jeg padler alene, blir jeg fort tatt av vinden. Etter mye prøving og feiling, har jeg landet på denne løsningen: Jeg legger alt det tyngste utstyret så langt fram i kanoen som mulig, og plasserer meg selv rett bak midten. Likevel er det en stor fordel å ha mest mulig vekt i kanoen hvis været er guffent.
Sterk duk
Kanoen skal være å foretrekke når du padler elver, fordi den er bøyelig og ikke blir knust i møte med steiner. Jeg har ikke testet elvepadling med Ally-kanoen.
Den tynne plastduken er utrolig sterk. Etter to år med mye subbing over steiner og drassing gjennom skogen, er den like hel. Jeg har ikke fått bruk for reparasjonsutstyret som følger med. Det skjærer litt i hjertet første gang du drar en flunka ny kano over steiner og grus, men ta det med ro - den går ikke i stykker. Likevel vil jeg anbefale å ta med lappesakene, evt sterk tape, når du skal ut lenger enn en helgetur.
Ta med hammeren
Jeg vil også anbefale at gummihammeren blir med på turen. Jeg har opplevd et par ganger at stengene hopper ut av plassene sine når jeg har baksa med kanoen fram til vannet. I en sånn situasjon er jeg ofte litt sliten allerede, og da er det kjekt å kunne banke dette raskt tilbake på plass.
Du trenger en tralle
Har du lyst til å dra med deg kanoen inn til forskjellige markavann (så klart du har lyst til det), anbefaler jeg ei god tralle. Jeg gikk for den jeg fant i padlebutikken som har størst og mest robuste hjul. Dette fungerer kjempebra, men vær oppmerksom på at noen modeller av en eller annen merkelig grunn har dårlige muttere. Det har skjedd flere ganger at disse har falt av under trilling. En gang måtte vi ty til lastrestrikker og stroppen fra stormkjøkkenet for å holde den ihop. Den enkle løsningen på dette er selvsagt å ha med et par ekstra muttere. Tralle er bra, men ikke stol på den, er min erfaring.
Fin å fiske fra
Det fungerer helt fint å fiske fra Ally-kanoen. Den ligger stødig, så du kan konsentrere deg om ørretvak.
TRALLING: Stien skal være veldig kronglete før det er noe problem å dra kanoen. Men vær obs på dårlige tralle-muttere.
Se test av kanoen på Klikk.no
Har du erfaringer med denne kanoen? Legg for all del igjen en kommentar!
For mange år siden hadde Helsport et skikkelig bra kuppeltelt. Vi gutta brukte bare et par minutter på å sette det opp når vi var på skauen. Teltet var stort nok i massevis for to med sekker, og det var lite trøbbel med det. Det er omtrent så mye jeg husker. Siden da har jeg bare brukt tunnelteltene fra Helsport. Det har funka helt fint, men jeg savner ofte høyden jeg hadde i kuppelteltet, den utrolig enkle oppsettinga og at dukene aldri klistrer seg i hverandre under en regnfull natt.
Det har Helsport gjort noe med.
På vårparten dro jeg på messa Villmarksliv på Hamar, der jeg ble oppmerksom på Gimle. Helsport satser på kupeltelt igjen, og denne gangen er teltet ganske mye mer avansert enn det var i gamle dager.
Gimleteltet får du i to utgaver, tomanns og firemanns. På tomannsteltet er høyden inne 145 centimeter. Den mest sexy detaljen er at ytterveggen er gjennomsiktig. Jeg ser for meg luksusen det er å åpne innerteltet om morran, og nyte utsikten gjennomteltduken før jeg gidder å stå opp.
Nedturen er vekta. Fire og en halv kilo på et tomannstelt er i overkant av hva jeg syns er greit. Firemannsteltet bikker fem kilo.
Jeg har tenkt at skal jeg først drasse på så mye, kan jeg like gjerne skaffe meg firemannsversjonen. Jeg tror ikke Gimle får være med når jeg skal ut å gå, men at det kan funke perfekt på kanoturer og korte gåturer.
Teltet har såvidt jeg vet vært i salg siden i vår, og jeg vil tippe det er flere enn meg som har vært nyssgjerrig på dette.
Tar gjerne en tilbakemelding fra dem som har prøvd det. Hvordan fungerer det? Forsvarer teltet den høye vekta?
PS: Klikk.no har selvsagt testa masse telt. Sjekk test av lette fjelltelt, test av familietelt og test av ekspedisjonstelt.
FOTO: Helsport
Det finnes flere måter å ødelegge gode fjellstøvler på. Selv de beste og dyreste støvler bukker under hvis du lar læret sprekke eller fyller sømmene med grus. Membraner i vanntette fjellstøvler trenger ikke vare særlig mer enn et års tid hvis du aldri rengjør støvlene.
Etter at jeg har vært på tur, har jeg en enkel rutine som gjør at støvlene varer år etter år. Tar bare et par minutter.
Skyll støvlene. Bruk en utslagsvask, hageslange eller noe annet. Hold dem under vannet og gni løs møkka med hendene. Poenget er både å få av den verste møkka og å skylle finkorna sand ut av sømmene. Denne sanda ligger og gnager, og tar før eller senere knekken på membranen.
La dem tørke. Ikke tørk støvlene i mer enn vanlig romremperatur. Ikke sett støvlene foran peisen eller ovnen - det tørker ut og sprekker opp læret. Hvis støvene er våte innvendig, krøller du sammen avispapir og stapper inn. Bytt aviskrøller etter fem minutter - da har de allerede trukket til seg masse vann.
Gni inn støvlene med fett. Det er anbefalt å gni på fett når støvlene er ganske varme. Noen anbefaler hårføner. Det syns jeg blir i overkant mye styr. Jeg bruker henda. Varmen fra hendene og friksjonen bør holde i massevis for å mette læret. Hendene vasker du med salo etterpå, så er du good to go.
Altså: Når du er hjemme fra tur - skyll støvlene. La dem tørke i vanlig romtemperatur, gni inn med fett. De kommer til å vare i årevis.
På bildet ser du forskjellen på to minutters omsorg og ingen omsorg:
klikk.no har testet støvlene du trenger:
Stor test av lette fjellstøvler
Stor test av tursko
Slik velger du riktig fjellstøvel
Fjellstøvel fra Crispi får terningkast seks
Har du bedre tips til bevaring av fjellstøvler? Din kommentar er hjertelig velkommen!
Dovrefjell softshell er blitt en av de store bestselgerne på Friluftsmagasinet. Jeg tror jeg vet hvorfor. Den vindtette og pustende jakka koster bare 250 kroner.
Stoffet den er laget i, er vanntett, men sømmene er ikke vanntette. Min erfaring etter å ha brukt den i ca. ett år, er at den tåler ganske mye vann før det pipler gjennom. På en skikkelig regnværsdag, må du velge noe annet.
Jakka er foret med fleece, og ganske varm. I vinter trenger du et mellomplagg under.
Jakka er helt genial på fjellet. Hetta beskytter ansikt og hals like godt som de fleste skalljakker jeg har prøvd. På minussiden er halsen/toppen av glidelåsen litt stiv, og har en tendens til å gnage mot haka når du ikke bruker hetta.
Men hallo: En bra turjakke til 250 kroner. Noen som vet om et bedre kjøp i Norge?
PS:
Sjekk ut vår hardtest av skalljakker!
Stor test av fleecejakker.
Akla superundertøy: Av ren nyssgjerrighet tok jeg med meg et sett av det billigste superundertøyet som selges på Friluftsmagasinet på siste fjelltur. Tanken var å sjekke hvordan det fungerer på en tretimerstur med høyt tempo.
Da jeg åpnet pakkene, ble jeg litt skeptisk. Dette undertøyet framstår rett og slett som litt formløst. Likevel sitter det helt greit på kroppen.
Jeg brukte undertøyet på en kald dag, rett over null grader, med vindtette klær utenpå. Ingen mellomplagg. Turen bestod i rask gange fra ca. 900 meter og opp til 1400 meter.
Akla superundertøy er en type billigvariant fra velkjente Aclima. Aclima har flere ganger fått bra score i tester på Klikk.no. Jeg har brukt begge deler, og naturlig nok framstår Akla som en enklere og billigere variant av superundertøyet. Spørsmålet er om det virker.
Svaret etter den første testturen er ja, dette funker helt fint. Med rundt null grader, mye vind og skallklær utenpå, gjør Akla jobben med å holde meg noenlunde varm, så lenge jeg er i bevegelse. Den viktigste jobben til superundertøyet er å transportere fuktighet vekk fra kroppen. Det funker faktisk ganske bra. Undertøyet tørker også ganske raskt.
Jeg ser fram til å teste dette over tid, særlig med tanke på slitasje. Foreløpig konklusjon: Dette er billig, og fungerer helt ok.
Her er bildene som er så utrolige at de får deg til å lure på meningen med livet.
Nå kan du nemlig se prøvebildene levert av Hubble etter at det 19 år gamle teleskopet har vært på service. Det gode, gamle treskeverket leverer absolutt varene - faktisk bedre enn noensinne. Les alt du vil vite om saken, og vel så det på nettsidene til Astronomiåret 2009.
FOTO: NASA, ESA og Hubble SM4 ERO Team
Irriterer du deg over uadressert reklame i postkassa, til tross for at du har satt opp "Nei til reklame"-lapp eller tilsvarende? Her er en enkel metode for å bli kvitt uønsket papiravfall:
Når du får reklame som er uadressert, går du inn på Forbrukerombudets klageside.
Det tar ett minutt og 35 sekunder å legge inn din klage.
På punktet for hvem som har distribuert reklamen, kan du skrive "ukjent". Det er få eller ingen som opplyser om hvem som distribuerer reklamen sin. Trikset er at distributøren raskt får beskjed likevel.
I dag fikk jeg to brev. Det ene fra Forbrukerombudet, det andre fra Norpost.
Brevet fra forbrukerombudet var et avslag på min klage på at jeg hadde fått uadressert reklame fra partiet Vigrid. Forbrukerombudet avslår klagen fordi politisk reklame før valget, selv fra Vigrid, ikke kommer inn under markedsføringslovens bestemmelser. Logisk, men irriterende.
Det andre brevet var en enkel, høflig og oppriktig beklagelse fra Norpost, som har lagt en del annen reklame i postkassa mi de siste dagene.
I tillegg til å beklage, forteller de at de kjører opplæring og oppfølging på budene, og at de skal følge opp med budet der jeg bor.
Norpost sendte meg beklagelsen dagen etter at jeg hadde klagd til Forbrukerombudet, og jeg regner med at de faktisk følger opp.
Ellers må de jo sende adresserte brev i tillegg til uadressert reklame, og det tror jeg ikke de gidder.
Altså: Klikk og klag. Det hjelper.
Liten skrytemelding: TV Norge melder at innspillingen av 71 grader nord er godt i gang. Lillian Müller, Tommy Steine, Kjersti Grini, Kristin Krohn Devold og "Hotell Cæcar-Minken" er på vei fra Lindenes til Nordkapp.
Det er hyggelig å tenke på at vi i Klikk kan bidra med noe. Før deltagerne satte i gang, fikk de utdelt instruksjonsbøker med nyttig info når du er på tur. Jeg har ikke sett boka, men regner med den handler om ting som enkel førstehjelp, bruk av GPS og sånt. Når deltagerne orienterer seg nordover på kartet, er det denne artikkelen som brukes som fasit på hvordan du legger en kompasskurs. I hvertfall var det det jeg gladelig svarte ja til da produsentene ringte.
Det er lett å bli god på orientering med kompass, men det krever at du trenger på det et par ganger før du "står der ute". I en litt stressa situasjon, er det flere som har orientert seg etter den hvite pila, og gått feil vei.
Men prøver du det et par ganger, blir du kjapt like god som Lillian Müller og Cato Zahl Pedersen.
Ser fram til å følge med på 71 grader nord når det er på lufta.
Her blir du god på kart og kompass