Minn sønn ser altfor lite på tv. Problematisk lite på tv. Du leste helt riktig. Altfor. Lite. Tv. Det kan skyldes at han er for ung. Han fylte ett og et halvt i begynnelsen av mars. Man kan kanskje ikke forvente så mye i så ung alder, men jeg har hørt om andre barn – som ikke er eldre enn ham – som er villige til å tilbringe om ikke timer, så i hvert fall én time foran skjermen. Min sønn synes det holder med fem minutter. Kanskje ti, hvis han er sliten.
Ting var imidlertid verre før. Da var han ikke interessert i tv i det hele tatt. Ok, jeg overdriver litt nå. I bilen har han hele tiden vært positiv til tv-titting. Men kun Teletubbies. Ikke noe annet. Men der sitter han fastspent, og har ikke noe valg. Hjemme er det verre. Å få ham til å sette seg ned foran tv-skjermen har vist seg vanskelig.
Alt er ikke helt svart. Det skal sies. Da det var på det kaldeste tidligere i vinter, fikk vi et lite gjennombrudd. Stående midt i stua ga pjokk klar beskjed om at han ville se på ” Mijtche Mus”. For uforstående vil det si ”Mikke Mus’ klubbhus”. En forferdelig irriterende serie som alle voksne hater, men barna elsker. Akkurat sånn det skal være.
Etter denne dagen starter han hver morgen med å stå foran tv-en og be om "Mijtche Mus". Nå ser han ikke så mye på det som skjer etter at Mijtche er kommet i gang, når sant skal sies, det viktigste for ham er at tv-en står på, og at rotta til Disney gjør sine rotteting (vi har investert i dvd-en og har også tatt opp en rekke episoder, for å være på den sikre siden). Det gir meg likevel et lite håp. Et håp om at jeg en dag kan plassere ham foran tv-skjermen, og at han blir sittende der.
Jeg har derfor satt meg et mål. Kanskje et litt hårreisende mål. Og klarer vi å komme oss helt dit, vil jeg bli overrasket. Men likevel: Innen pjokk fyller to år skal han klare to timer med sammenhengende tv-titting. Dette er selvsagt ikke nok, men det er en begynnelse. Videre er målet tre timer innen nyttår.
Umulig, tenker kanskje du. Men jeg tror ikke det. Vanskelig? Ja, kanskje – men usannsynlig? Absolutt ikke. Jeg har hørt om treåringer som fint klarer fire timer, da bør en toåring klare to. Kanskje også tre. Det viktigste fremover blir uansett å trene. Å trene ham i å sitte helt rolig med blikket festet til tv-ruta. De først forberedelsene er allerede gjort. Så lenge pjokk er våken står tv-en nå innstilt på Disney Channel eller NRK Super. Og vår stue er såpass liten at det er vanskelig for ham å unngå se skjermen.
Så får vi krysse fingrene og håpe at det går bra. Ønsk oss lykke til!