Vi lanserer i disse dager horoskop på klikk.no. En tjeneste som har vært etterlyst av mange. Selv må jeg innrømme at jeg er noe skeptisk. Uansett er dette en anledning til å hente fram igjen denne historien fra skuffen:

- Kom igjen, sa de andre.
- Prøv du også.
- Nei, sa jeg.
- Hva er du så redd for?
- Jeg er ikke redd.

Vi sto på kjøkkenet. Festen var ikke så morsom som den burde vært, og jeg var egentlig på vei hjem, men så hadde hun dukket opp.

- Hun er flink, sa en av jentene.
- Jeg tror ikke på sånne ting, sa jeg.
- Men du kan vel forsøke?
- Nei!

Diskusjonen dreide seg om å kunne lese fremtiden. Om å kunne spå i hendene. Jenta som nettopp hadde ankommet hevdet at hun kunne spå. De andre hadde en etter en blitt spådd. Da hun var ferdig med de andre ville de at hun skulle ta en kikk på mine hender også. Jeg sa nei. Men de andre ville ikke gi seg.

- Hvorfor kan du ikke prøve?
- Det er bare tull!
- Feiging.
- En trollkvinne skal ikke leve, sa jeg.
- Hæ?
- Andre Mosebok 22:18.
- Hva er det du snakker om?
- Glem det.

Til slutt ga jeg meg, og lot jenta ta min høyre hånd i sine.

- Oj, sa hun etter en liten stund.
- Noe sånt har jeg aldri sett før.
- Sikkert, sa jeg.
- Jeg mener det, fortsatte hun.
- Jeg har faktisk aldri sett noe sånt...

Så begynte hun å beskrive min personlighet, slik hun lese den i hånden min. Og snart forsvant hånfliret. For hun traff. Gang på gang. I løpet av noen minutter hadde hun påpekt sider ved meg som kun mine aller nærmeste venner kjenner til. Og knapt nok dem. Til slutt sa hun noe om min økonomi. Noe om at jeg i fremtiden ville klare meg bra økonomisk. Men da hadde jeg sluttet å følge med. Denne jenta visste for meg...

- Nå, hva sier?
- Dette må stoppes, sa jeg.
- Stoppes?
- Hun vet for mye.
- Altfor mye.

Det ble en lang og intens diskusjon, men snart innså de andre at jeg hadde rett, og at noe måtte gjøres.

Skrikende dro vi henne ut i bakgården. Der bant vi henne fast til en gammel lyktestolpe. Av tomme kasser og gamle juletrær bygde vi et bål rundt henne og stolpen.

- Har vi egentlig lov til å gjøre dette, spurte en av den andre.
- Jepp, sa jeg.
- Ifølge dansk-norsk lov fra 1683 og 1687 skal hekser og trollmenn brennes.
- Det er helt riktig, sa en av vennene min som nettopp var ferdig med jusstudiene.
- "Befindes nogen Troldmand, eller Troldquinde, at have forsvoret Gud og sin hellige Daab og Christendom, og hengivet seg til Diævelen, den bør levendis at kastes på ilden og opbrændis," siterte han fra lovteksten.
- Ja, da så, sa han som hadde spurt.

Noen av de andre var fremdeles litt skeptiske.

- Men er vi helt sikre på at hun er ei heks, var det til slutt en av dem som sa.
- Jeg trodde vi var ferdige med den diskusjonen, sa jeg.
De andre nikket forsiktig.
- Hør her, sa jeg. - Hvem andre enn hekser og trollmenn kan se inn i fremtiden? Og ikke minst lese noens personlighet ut ifra hånda...

Etter litt nøling forsvant protestene en etter en. Lett duskregn gjorde det vanskelig å få fyr på bålet, noen desiliter bensin løste imidlertid problemet, og snart lyste flammene opp i bakgården.

Ja, ja, det var i de gode gamle dager. Er du interssert i horoskop finner du tjeneste her!

Jeg tror ikke at jeg overdriver når jeg påpeker at den kommende Sherlock Holmes-filmen muligens er noe mer actionfylt enn tidligere forsøk på å filmatisere bøkene om mesterdetektiven. Kanskje kan det rett og slett bli... underholdende. Kanskje...

Dyremishandling eller uskyldig lek? Du bestemmer (men jeg må innrømme at jeg ler)!