Ølmage er in. Ølmage er trendy. Du leste riktig. Nå skal du ha kul på magen hvis du vil være en av de kule. Og til alle kvinnelige leser: Dere kan stoppe nå. Dette gjelder ikke dere. Så gå rett tilbake til salatbaren (NB! Ingen dressing). Menn, derimot, kan nå proppe i seg øl, pølser, potetgull og alt annet som - ja, la oss innrømme det - kroppen skriker etter. Muskler er heller ikke in, så det er ingen grunn til å være bekymret over manglende buler på overarmene.
Hvem som har skylda for denne trenden? Det er - Obama, selveste Barack - og jeg kommer straks tilbake til hvorfor.
Det hele ble "avslørt" i en artikkel i The New York Times. Avisens reporter hadde oppdaget et nytt fenomen i Brooklyn-bydelen Williamsburg, i området hvor de hippeste av de hippe newyorkerne har slått seg ned. Plutselig gikk alle mennene der rundt med en gryende ølmage.
Strengt tatt er vel ikke moten med ølmage noe særlig merkeligere enn at alle i det samme området for noen år tilbake gikk rundt med trucker-caps og lommeboka godt forankret i baklommen med en kraftig kjetting, men likevel: hva er det som får disse übertrendy flokkdyrene til å plutselig dyrke fram en liten mage?
Jo, det er som sagt Obama. I hvert fall ifølge sjefredaktør Dan Peres i livsstilsmagasinet Details. Peres mener at magen er en reaksjon på at USA nå har en president som er i toppform. En president som trener hver dag og som har en mage som ser ut deretter. Peres mener også at økonomiske nedgangstider har gjort at folk enten ikke har råd til å trene eller ikke ønsker å vise at de har råd til å gå på overprisede treningssentre.
Nå tar det gjerne noen år før en New York-trend forflytter seg over til oss. Og selv om jeg vet om en del menn som vil bli mer enn bare litt takknemlige hvis magen deres ikke lenger må holdes inne, men faktisk blir in, er det på ingen måte sikker at ølmagetrenden treffer oss like hardt. Vi mangler for eksempel en karismatisk statsleder som hipsterne kan gjøre "opprør" mot - og det er lite som tyder på at høstens valg vil gi oss en slik leder. Først må jo vedkommende stille til valg. Men uansett: La oss se for oss at det - hypotetisk - blir et regjeringsskifte til høsten. Hvordan vil det påvirke norsk mote? Ikke lett å si, men om Siv Jensen som statsminister betyr at det neste sommer blir trendy å bruke mer solkrem og unngå solarium, så har vi i hvert fall noe å se fram til.
Og kanskje, jeg gjentar kanskje, betyr da en Fremskrittsparti-regjering at vi på sikt vil få færre tilfeller av hudkreft. Den som overlever får se.
Les The New York Times-artikkelen her
New York Magazine gjør på sin side narr av artikkelen her
Permanent! Kate Moss med permanent. Bare ordet permanent får tunga til å krølle seg. Men likevel: På forsiden av siste utgave av det amerikanske motemagasinet W kan du se den britiske supermodellen med hodet fullt av krøller.
Jeg gjorde mye pussig på 80-tallet, men aldri permanent. En ganske naturlig årsak til nettopp det er at jeg har hodet fullt av krøller fra før, men jeg hadde mange venner som dukket opp i skolegården med nettopp permanent.
Selv nøyde jeg meg med mokasiner, seilersko og bukse som stoppet ved ankelene. Tre ting som jeg i ettertid har sverget på at jeg aldri skal ikle meg igjen. Men i løpet av det siste halvåret har jeg kjøpt seilersko (litt annen versjon enn på 80-tallet, men likevel: det er seilersko), bukse som er for kort i beina (snittet er annerledes enn den gang, men buksa stopper ved anklene) og mokasiner (når skoene er satt ned 3500 kroner har man enten gjort verdens største kupp, eller kjøpt verdens dummest sko).
Uansett: Det jeg nå lurer på - med tanke på at jeg (og for så vidt også Kate) har revurdert hva som var stygt og kult på 80-tallet - er om noen av vennene mine fra den gang, snart vil dukke opp med permanent. Når det er sagt: Han jeg husker best med krøller, har ikke lenger så mye hår på toppen. Kombinasjonen måne og krøller ville kanskje bli litt i meste laget.
Motebransjen spiser deg levende. Og nå ikke lenger kun i overført betydning. Det franske motehuset Hermès satser på egne krokodillefarmer - blant annet i Australia. Årsaken er ganske enkel: De klarer ikke å skaffe nok krokodilleskinn til å dekke etterspørselen etter krokoprodukter - og da først og fremst lukusdesignervesker.
- Til en bag går det gjerne med tre-fire krokodiller, fortalte firmaet toppsjef, Patrick Thomas, under Reuters Global Luxury Summit i Paris for kort tid tilbake.
Han kunne videre fortelle at Hermès allerede sliter med å få produsert de 3000 krokodilleveskene i året som de allerede lager.
- Verden er ikke full av krokodiller. Eneste unntaket er på børsen, la han til.
Dette er bakgrunn for at Hermès nå satser på egne krokodillefarmer. Noe som ikke er billig. Krokodillene som skal bli designervesker kan ikke omgås andre krokofanter. Da kan nemlig skinnet bli ødelagt i krokoslåsskamper. Og selv om krokodillene bor på alenerom, blir likevel nærmere en tredjedel av skinnproduksjonen ødelagt av andre årsaker. Blant annet krokodiller som aldri vokser opp.
Det er en av årsakene til at enkelte Hermès-vesker koster nærmere 300.000 kroner. En annen årsak er selvsagt at noen mennesker har altfor mye penger. Selv i nedgangstider.
Les mer på nettsidene til nyhetsbyrået Reuters
Foto: Colourbox og Scanpix
Nordmenns forhold til alkohol i friluft er litt pussig. Om våren skal det ikke mange plussgradene til før vi sitter og hutrer ute med ølglasset. Men når høsten kommer, klager vi over at det er for kaldt å sitte ute bare gradestokken så vidt synker under 15 grader. Uansett: Det finnes hjelpemidler. Med dette praktiske "mobile" pleddet til Hackett - jeg skriver mobil i anførselstegn, pledd er jo stort sett mobile - burde det være mulig å forlenge utepilssesongen med noen uker. Eller kanskje ikke. Øl smaker jo godt innendørs også. Valget er ditt.
Mer info på hackett.com
Var du kongen eller dronninga av dansegulvet på 80-tallet? Hvis du svarer ja på dette spørsmålet, vil jeg gjerne at du tar en kikk på disse danseinstruksjonene, før du deretter stiller deg spørsmålet en gang til: Var du - virkelig - kongen eller dronninga av dansegulvet på 80-tallet.
Leksjon 1
Leksjon 2
Leksjon 3
Du finner flere leksjoner på YouTube
Lite tillegg: Danseleksjonene ble laget av Det Nye i 1984. Les mer på detnye.no.
Fredag er det norgespremiere på Quentin Tarantinos nye nazivoldsepos "Inglourious Basterds". En film som i likhet med de fleste av Tarantinos filmer, er sterkt inspirert av en rekke andre filmer. Ofte filmer som filmeksperter og anmeldere i beste fall vil beskrive som søppel. Men blant Tarantinos favorittfilmer finnes det mer en rusk og rask. Her er bortglemte Woody Allen-filmer og mer typisk Hollywood-action av typen "Speed".
I dette tv-intervjuet går Tarantino igjennom sine favorittfilmer utgitt etter 1992, året hvor han selv debuterte med "Reservoir Dogs" (på norsk "De hensynsløse").
Quentin Tarantinos 20 favorittfilmer utgitt etter 1992 (alfabetisk rekkefølge):
Anything Else (2003)Audition (1999)Battle Royale (2000)The Blade (1995)Boogie Nights (1997)Dazed and Confused (1993)Dogville (2003)Fight Club (1999)Friday (1995)The Host (2006)The Insider (1999)Joint Security Area (2000)Lost in Translation (2003)The Matrix (1999)Memories of Murder (2003)Shaun of the Dead (2004)Speed (1994)Supercop (1992)Team America: World Police (2004)Unbreakable (2000)
Alle foto: Stella Pictures
Jeg har aldri vært noen stor fan av Diesel. Jeansene deres - hvis det ikke er altfor mange hull og annet tullball - holder mål. Og klokka jeg nå har på armen, er også fra Diesel. Ei klokke jeg er veldig fornøyd med. Men stort sett blir klærne deres litt for merkelige for meg. De skal på død og liv vri på formene og putte inn lommer og glidelåser på steder hvor det slett ikke er nødvendig med verken lommer eller glidelåser.
Når det er sagt har jeg alltid vært en fan av annonsekampanjene deres. Og Diesel skuffer ikke når de nå kjører i gang sin nye undertøyskampanje. Temaet skal visstnok være party.
Jeg må innrømme at jeg aldri har vært på en fest med så mange avkledde mennesker, men det betyr jo ikke at de festene ikke arrangeres. Kanskje blir jeg invitert neste gang. Jeg lover å oppføre meg pent.
Hele kampanjen finner du her.
Fotografen heter Jason Nocito - og han har tidligere blant annet gjort en veldig tøff portrettserie av Mary Kate Olson.
I tilfelle du ikke skulle være klar over det: Trillebager er djevelens verk. Greit nok at de er praktiske, men pene er de ikke. Tyler Brûle, sjefredaktør og gründer av magasinet Monocle (tidligere sjefredaktør og gründer av Wallpaper*) er en av dem som ikke vil vise seg offentlig med en bag med hjul. Og jeg forstår ham godt. Hadde jeg ikke slitt med senebetennelse og dårlig rygg, skulle jeg vært like prinsipiell.
Heldigvis går verden fremover. Også på trillbagfronten. Disse modellene fra Globe-Trotter kan enhver stilbevisst mann (og for så vidt også kvinne) trille på tur med uten å skamme seg mer enn nødvendig.
Les mer om trillebagene på nettsiden til Esquire.
Det er ikke det at min sønn synes at lekeapparatene som står i hagen er kjedelige. Men tenk hvor mye morsommere pappa hadde fått det hvis noen av disse apparatene hadde stått der i stedet.
Les mer på The Cool Hunter