Noe av det mest spennende - eller rettere sagt: det mest spennende - som skjer på magasinfronten i disse dager, er utviklingen av digitale magasiner. Og for en gangs skyld ser det ut til at magasinutgiverne har ambisjoner som går lenger enn teknologien slik vi kjenner den i dag.
På nettet har magasinbransjen slitt med at den helt fra starten har ligget minst ett skritt etter utviklingen - lenge også både to og tre skritt etter. Kanskje blir det nå slutt på dette.
Noen forsøk på digitale magasiner finnes allerede. De første spede forsøkene har vært med oss siden starten på dette tiåret. Men et av problemene til magasinbransjen er at magasinformatet - slik vi kjenner det fra trykte medier - fungerer svært dårlig på en vanlig dataskjerm.
Det kan snart endre seg. Ulike lesebrett kommer, tror jeg, til å revolusjonere måten vi leser blader. Og skal vi tro de mest teknologioptimistiske kan 2010 bli året hvor ting virkelig skjer.
Mest nysgjerrighet er det knyttet til Apple Tablet, som er ventet en gang i første halvår 2010. Kan Steve Jobs & co. komme med nok en revolusjonerende dings, som de gjorde med Ipod, Iphone - og ikke minst med den opprinnelige Mac-en? Personlig tror og håper jeg det, men om ikke Apple leverer, finnes det en rekke andre produsenter der ute som drømmer om å være først ute med et lesebrett som er godt nok til at folk vil kjøpe det. Og hvis du lurer: Amazons Kindle er ikke bra nok. Kindle er ok til bøker, men er en dårlig løsning for aviser og magasiner.
Nedenfor kan dere se to eksempler på hvordan et digitalt magasin kan fungere. Lengst går Sports Illustrated, men Wireds litt mer primitive forsøk er også lovende.
Bonnier har også et spennende digitalmagasinprosjekt på gang med designbyrået Berg.
Selv om jeg personlig gleder meg som en liten drittunge til at Apple kommer med sin tablet, så er det bare å innse at digitale magasiner, for å lykkes, må fungere på om ikke alle - så i hvert fall mange - plattformer. De må fungere på laptopen, på en netbook, på Iphone, på Blackberry og andre nye kreative dingser som måtte dukke opp.
Jeg har tidligere blogget om GQs forholdsvis vellykkede forsøk på å lage en digital utgave for Iphone. I helga testet jeg ut konkurrenten Esquire sitt forsøk. Løsningen deres er så langt litt for treig hvis du ikke har et tråløst nettverk i nærheten, men navigasjonen er spennende.
Andre magasinforlag er sikkert bare noen megabit unna.
Klarer norske forlag å henge med? Det er et interessant spørsmål. Å utvikle løsninger av den typen Sports Illustrated her viser fram, tror jeg ingen norske forlag er i stand til i dag.
Men de store internasjonale forlagene trenger - for at de skal tjene penger på dette - et marked som vokser seg stort. Løsningene som utvikles vil derfor etter hvert bli tilgjengelige også for andre. Og da blir det ekstremt viktig for norske aktører å ikke stå bakerst i køen.
Her kan dere lese hva The New York Times skriver om digitale magasiner.
En nettløsning, med bilder og tekst. Kanskje litt videoklipp og linker til andre sider med tekst og bilde? Er det ikke det vi kaller internett? Magasinbransjen er så håpløst tilbakestående at de kopierer internett uten å forstå det selv.. Det neste blir vel at de skal ta seg betalt for dette?
Jeg tror du tar feil. Navigasjonen og leseopplevelsen vil gjøre dette til noe helt annet enn et nettsted som for eksempel klikk.no. Og ja, jeg tror faktisk det er mulig å ta betalt for dette produktet. Om magasinopplagene vil nå gamle høyder er jeg mer usikker på, men de som først er villige til å betale, vil være mer dedikerte lesere - og da også mer interessante for annonsørene.
Takk og lov for at ukebladene har vært såpass tilbakestående som vi har vært i forhold til nettet. Nå står vi der uten lesere som har vent seg til at alt de må betale for på papir finnes gratis på nettet. Det vil gjøre ukebladene bedre i stand enn VG & co til å få med seg leserne over på det digitale. Desverre ser vi en tendens til at bladutgiverne likevel er i ferd med å repetere avisutgivernes tabbe med å gi bort stoffet sitt ved overgangen til digitale medier. Det er imidlertid ikke leserne som nyter godt av det, men produsentene av de elektroniske lesebrettene. Amazon får vel rundt 70 prosent av inntektene fra det lesestoffet som selges via Kindle, og Barnes & Noble , Sony og Plastic Logic tar også store prosenter for salg via sine Nook, Daily Edition og Que-lesere. Og enda verre: Kundene er kunder av Amazon & co., ikke bladutgiverne, og bladutgiverne får dermed ikke tilgang til den svært verdifulle informasjonen om leserne, som vi har idag. Skal ukebladbransjen lykkes med overgangen fra trepapir til e-papir, må utgiverne rett og slett innta den holdningen at det ikke er mer naturlig å betale Amazon for ukeblader som lastes ned på Kindle, enn det er naturlig å betale Dell for nettavises som leses på Dell-pcer. Det finnes over 40 ulike e-leserprodusenter på markedet i dag, og det eneste som skiller dem fra hverandre er innholdet. I en lik situasjon burde det ikke være vanskelig å få en eller flere, og etter hvert alle produsentene til å åpne leserne sine for alt innhold vederlagsfritt. Den dagen utgiverne får til det har de en situasjon der de har kvittet seg med halvparten av utgiftene sine (trykking og distribusjon), de beholder en større del av inntektene sine i og med at de selger direkte til leseren. Og de får en vanvittig detaljert informasjon om kundene sine. I tillegg vil de digitale ukebladene bli mye bedre enn dagens papirmagasiner. Det vi har sett fra Bonnier og USA er fancy saker, og utfordringen blir kanskje heller å få til digitale utgaver av litt mer tradde blader som Hjemmet, Norsk Ukeblad og Familien, der swiping og tapping kanskje blir litt for avanserte metoder å styre leseretningen på i forhold til dagens blaing. Det håper jeg Egmont og Hjemmet Mortensen har begynt å tenke litt på, for det er ikke lenge før lesebrettene er avanserte nok til å kunne presentere ukeblader i bladkvalitet.
Nå har det seg sånn at flere norske forlag utvikler sine egne utgaver av dette. De er ikke så langt unna disse eksemplene du viser til her. Spørsmålet er ikke om de klarer det, men hvor fort de klarer det, så ikke magasinene kjøper nok en utenlandstjeneste og pengene flyr ut av Norge og ut av norsk grafisk bransje nok en gang.
Tror slike lesebrett vilbli helt hverdagskost om kun kort tid. Sannsynligvis vil selve "dingsen" bli nærmest gratis - til og med kanskje sponset av media/bladet du vil lese når du abonnerer. Altså noe lignende mobiltelefoner blir i dag.
Jeg har ikke så stor tro på slike lesebrett. Et magasin er noe du leser i farta, på buss, tog, fly. La oss heller få en rimelig mulighet til å kjøpe magasinene i PDF-format. Kanskje blir filene noe stor, men de aller fleste i Norges land har godt fart på nettet sitt. Det å kjøpe en PDF-fil av et magasin til samme pris som bladet koster synes jeg blir for dyrt. Slå av ca 25% og selg de som PDF. Dette gjelder igrunnen også for avisene som selges som PDF.
For egen del leser jeg mest hjemme - om det er bøker, aviser eller magasiner. Men helt enig. Elektroniske utgaver kan ikke koste like mye som en papirutgave. Noe som også er naturlig. Distribusjon blir jo billigere, men ikke gratis, som enkelte tror. Produksjonskostnadene bør også bli noe lavere. Men selv om en avis eller et magasin ikke skal trykkes, vil produksjonen av en digital utgave som ligner på det SI holder på med, kreve mye ekstraarbeid sammenliknet med en "normal" trykket utgave.