Er du en av dem som frykter at noen andre skal dukke opp på festen med samme kjole som deg. Frykt ikke lenger. Denne kjolen er du garantert alene om. Det fine med dette antrekket er også at det ikke viser mer hud enn nødvendig.
Du finner flere originale antrekk på nettsiden til magasinet Vice.
Alle som hater slips kan nå glede seg. Meldinger fra Japan tyder på at kampen mot menneskeskapte klimaendringer kan gjøre slipset utrydningstruet.
Såpass opphetet er konflikten nå i Japan, at lederen for den japanske slipsforeningen i midten av januar møtte landets miljøvernminister for å overbringe et tosider langt notat med budskapet: Slutt å henge ut slipset!
Det er magasinet Monocle i sin daglige Monocolumn som forteller om slipsets utsatte stilling i Japan. Det hele begynte visstnok i 2005, da myndighetene kjørte i gang kampanjen "Cool Biz" - med slagordet "dropp slipset, dropp jakka".
Ideen bak kampanjen var at hvis landets forretningsmenn hadde på seg luftigere klær, ble behovet for å kjøle ned kontorene lavere. Med aircondition skrudd ned noen hakk, ble energiforbruket kuttet og dermed også CO2-utslippet.
Og kampanjen virker. Litt vel bra, skal vi tro slipsforeningen. Ifølge dem er det nå ingen som går med slips i sommermånedene i Tokyo. I tillegg har slipssalget stupt i forbindelse med farsdag. En dag som for slipspusherne er nesten like viktig som juleaften. Så nå forlanger de at myndighetene snur, og lar slipset henge i fred.
Skal vi ta utgangspunkt i nordiske forhold, kan kanskje et forsiktig bidrag til kampen mot klimaendringene være at myndighetene går ut og oppfordrer folk til å ikle seg dress og slips. I hvert fall den mannlige delen av arbeidsstokken. Sitter vi mer påkledd på kontorene kan vi kanskje skru ned varmen, og dermed kutte energiforbruket.
Kanskje flere bør la seg inspirere av min gamle sjef, Bellonas Frederic Hauge. Han har aldri vært redd for slips. Skal vi tro dette bildet har også hans evne til å knyte en slipsknute utviklet seg i positiv retning siden jeg forlot miljøstiftelsen på slutten av 90-tallet.
Foto: Scanpix
Les også:
Denne slipsknuten klarer du
Seriøse tider krever slips
Charles Darwin kan si hva han vil, men noen ganger suger det å bli utsatt for evolusjon. Naturlig utvalg - survival of the fittest - er ikke alltid like kult, for å si det sånn.
James Gunn har på sin nettside samlet bilder av noen dyr som ikke har kommet så veldig heldig ut av naturlig utvalg, sett fra et estetisk perspektiv.
Her kan du se flere bilder: Evolution Fucked Your Shit Up: The World's 50 Freakiest Animals
Verdens styggeste sko har fått ei stygg venninne. Eventuelt en stygg fetter. The Cool Hunter kunne i dag, via Twitter, fortelle om "croc style sneakers". Vil du gå med dem? Vær så snill, si nei.
Min sønn har Crocs. Batman-crocs. De er veldig praktiske. Han bruker dem i barnehagen. Og der blir de værende. Han kan bare glemme å ta dem med seg hjem.
Mye kan sies om kontorlokalene hvor Hjemmet Mortensen (som blant annet står bak klikk.no) holder til i dag. Noe av det mest positive man kan si er at vi en eller annen gang i løpet av de neste årene skal flytte. Lokalene som sikkert var fine og flotte den gangen de sto ferdige på 90-tallet, er - for å si det forsiktig - ikke helt tilpasset en arbeidsdag hvor folk ikke skal sitte på hvert sitt lille kontor. Trangt, dårlig luft, folk sitter feil i forhold til hverandre - feilene er mange.
Ting skal bli bedre, sier sjefene. Dessverre er det liten grunn til å tro at våre nye lokaler, når vi finner dem, kommer til å se ut som dette. En av de viktigste årsakene til det er at det nok ikke finnes så mange kontorer av denne typen i Norge. Men det er lov til å drømme.
Jeg kan leve med at det ikke lenger blir gangavstand til kontoret, hvis noen tilbyr meg å jobbe på et sted som ser slik ut.
Se flere fantastiske kontorbygg hos The Cool Hunter.
Har du tips til andre kule kontorbygg? Bruk kommentarfeltet nedenfor.
Les også: Sjekk uten kontorene til Facebook
Noen bilder sier mer enn tusen ord. Og noen bilder sier altfor mye. Bildet over er hentet fra en moteserie i "jo da, vi klarer fremdeles å provosere"-magasinet Vice (som pussig nok nettopp har inngått en stoffutvekslingsavtale med CNN...). Vil du se flere bilder (er du helt sikker...?), så finner du dem her.
Sølve Sundsbø tar ikke bare bilder av "store" modeller. Han sier heller ikke nei til en penis i ny og ne.
Fikk du med deg debatten rundt "store" modeller som startet på nyåret? Mannen som tok de omtalte bildene heter Sølve Sundsbø og er uten tvil den beste motefotografen Norge så langt har fostret. Fra sin base i London har han i tillegg til å fotografere runde modeller for magasinet V, skutt forsider for russisk Vogue og store reklamekampanjer for motehus som Yves Saint Laurent - for å nevne noen høydepunkter. Og tro ikke bildene av V-modellene var første gang arbeidet til nordmannen har vært omstridt. Den synlige penisen i YSL-kampanjen (bildet øverst til venstre) var det ikke alle som likte, for å si det mildt.
Models.com har intervjuet den medieskye fotografen. Det er det ikke alle som har klart å få til. Et typisk svar hvis man ber om et intervju, er et hyggelig "det passer ikke nå, men kanskje senere". Erfaringsmessig kan det bli ganske lenge til "senere", sier flere som har forsøkt. Men models.com - som også var de første til å publisere noen av de omstridte V-bildene - har fått mannen i en tale, og her er noen smakebiter fra intervjuet:
Om peniser
- Det er interessant at mannlig nakenhet, som ikke er homseporno, skaper så store kontroverser. Etter den nakne mannen jeg fotograferte for YSL M7, gjorde vi et fotopptak for GQ Style med Tom Ford, og alle peniser måtte sensureres. Selv om det slett ikke er uvanlig å vise nakne kvinner fotografert forfra i motemagasiner. Naken menn er fremdeles tabu.
Om detaljer
- Noen ganger fokuserer jeg på detaljer og noen ganger er ikke historien om en person. Jeg forsøker alltid å fortelle en historie - og har alltid et mentalt bilde av en karakter, og noen ganger blir den historien sterkere hvis man ikke ser ansiktet.
Om supermodeller
- Grunnen til at de er supermodeller blir ofte glemt. De er ikke nødvendigvis supre kun på grunn av sitt utseende, men fordi de utfører fantastiske prestasjoner foran kamera.
Les hele intervjuet på models.com
Les mer om store modeller:
- Hun ser ut som en julegris
Ser stort på det
Feit og naken er hipt
Er du en av dem som føler at det er noe med designen av sixpacken med øl som ikke helt kler stilen din? At din entré på fester blir ødelagt av at - for eksempel - fargekombinasjonene på ølemballasjen ikke matcher skjorta di? Du er ikke det, nei...? Ikke du heller... Nok om det. Hvis det er noen der ute som føler at pappen ikke holder mål, så finnes denne løsningen: En sixpackholder i børstet stål. Løp og kjøp? Det får du avgjøre.
Bak denne pussige oppfinnelsen står designfirmaet Oooms.
Takk til The Cool Hunter som tipset meg om denne.
Terry Richardson har fått seg blogg. Helt riktig, han som fotograferer ereksjoner, transvestitter og seg selv som har sex med modeller. Pluss kampanjer for Gucci, H&M og andre store motehus. Og ikke minst forsider og moteserier for GQ, Vogue og V - for å nevne noen.
Bildet over er av hans private fotoarkiv. Merkingen av boksene sier vel det meste om innholdet.
Bloggen oppdateres med nye bilder ofte. Gjerne flere ganger hver dag. Sjekk den ut. NB! Kan være lurt å være litt forsiktig hvis du er på jobb og sitter i et åpent landskap.
Flere bilder av Terry Richardson finner du på terryrichardson.com.
Følg Terry Richardson på Twitter.
Jeg har tidligere skrevet om Terry i disse bloggpostene:
Hvor blir det av ereksjonene?
Her var det mer sprut
Denne annonsen er for sexy
Les også Svein-Erik Holes bloggpost:
Sean Lennon kopierer pappas nakenbilde
Models.com har kåret de 10 beste moteseriene fra 2009 - og dette er vinneren. Fotografer er Inez van Lamsweerde og Vinoodh Matadin, og bildet sto på trykk i den franske utgaven av Vogue.
På topp 10-lista er det ulike utgaver av Vogue som dominerer (den franske utgaven har hele tre plasseringer), men også amerikanske V og britiske Dazed & Confused har kjempet seg inn på lista.
Se de ni neste plasseringene på models.com.
Jeg har tidligere skrevet en bloggpost om motemagasinet V sin tunge satsning på store modeller. Og de leverer som lovet. Det er ikke mange ribbein synlig på denne dama.
Bildet er tatt av den anerkjente norske motefotografen Sølve Sundsbø. Utgaven av V hvor bildet er på trykk, kommer i butikkene neste uke i USA (det tar dog nok noen uker før Narvesen har bladet i sine bladhyller), men models.com har allerede nå fått lov til å publisere noen høydepunkter. Se flere bilder her.
På nettsiden til V kan du se en video fra fotoopptaket.
Om det blir like mye debatt rundt denne utgivelsen som da Glamour trykte et enkeltstående bilde av modellen Lizzie Miller i fjor høst - fotografert naken og med antydninger til en bilring (se under) - gjenstår å se.
Da dagen startet med e-posten "can you please contact me as soon as possible, please call me, at any time" fra en bekjent i Bangkok, skjønte jeg med en gang hva som hadde skjedd. Spørsmålet var heller: Hvordan det hadde skjedd.
Litt senere var det klart. En av mine beste venner hadde omkommet i en trafikkulykke i Bangkok. Byen han hadde brukt som journalistisk base de sist ti årene.
Første gang jeg møtte Torgeir Norling var i 1994. Vi var begge sivilarbeidere i Bellona. Torgeir var før tjenesten startet telefonselger, kjørte rundt i en rød sportsbil og du kunne lukte aftershaven hans lenge før han kom inn i rommet. Selv var jeg journalist, var i en av mine mer freaka perioder - og så ut deretter. Var det noe jeg ikke likte, var det "sleske" selgere. Likevel ble vi gode venner.
I løpet av de nærmere fem årene vi jobbet sammen i Bellona, gjennomgikk Torgeir en transformasjon fra "slesk" selger til hardcore miljøaktivist før han etter hvert endte opp som journalist - først med base i Australia, deretter Bangkok.
Som journalist var Torgeir uredd. Litt vel uredd, spør du meg. Han fikk sitt journalistiske "gjennombrudd" da han dekket konflikten i Øst-Timor, hvor han var en av de siste journalistene som forlot landet da krigshandlingene var på sitt verste. Han jobbet mye i Burma - og var flere ganger på tokt inn i landet med Karen-geriljaen. Da jeg besøkte ham i Bangkok for noen år tilbake, forsøkte han å overtale meg til å bli med en tur inn i jungelen med geriljaen. Selv foretrakk jeg å bli sittende på balkongen hans å drikke vodka blandet med jordbærjuice fra Burma. Når det gjelder skytevåpen har jeg alltid vært ei pyse. Men heldigvis er ikke alle like pysete, og jeg var stolt hver gang jeg så Torgeirs byline fra et eller annet kriseområde. Ikke minst i de publikasjonene jeg selv redigerte.
Siste gang jeg møtte ham var andre juledag. Han var en rask tur innom Norge for å feire jul. Vi hadde ikke sett hverandre på litt over ett år. Og som vanlig når vi møttes endte kvelden i totalt kaos. Vi ble kastet ut fra et utested, og burde vært nektet servering på det neste. Og jeg har ingen anelse om hvordan jeg kom meg hjem.
Men noe av det siste jeg husker fra kvelden, før alkoholtåka tok fullstendig kontroll, var at Torgeir fortalte at han vurderte en tur til Afghanistan.
- Er ikke det litt i farligste laget? sa jeg.
- De har en dårlig vane der med å kutte strupen på journalister.
- Jeg er forsiktig, sa han.
Uten at jeg kjenner alle detaljene, skulle jeg ønske at han også på hjemmebane hadde vært litt mer forsiktig. Det er mer enn bare litt ironisk at en journalist som har dekket krig og kriser i land som Sri-Lanka, Irak og Indonesia, dør i en trafikkulykke. Påkjørt av en buss.
Torgeir var en av Guds prototyper, for å omskrive et Hunter S. Thompson-sitat. Og uten protyper som ham er verden blitt et litt kjedeligere sted.
Torgeir har opp igjennom årene dukket opp i mange spalter, ledere og bloggposter jeg har skrevet. Her er noen av dem som har vært publisert på klikk.no:
En blodig hyllest til kvinnen
Tettet toalett i Bangkok
En helvetes taxitur
Noe av det mest spennende - eller rettere sagt: det mest spennende - som skjer på magasinfronten i disse dager, er utviklingen av digitale magasiner. Og for en gangs skyld ser det ut til at magasinutgiverne har ambisjoner som går lenger enn teknologien slik vi kjenner den i dag.
På nettet har magasinbransjen slitt med at den helt fra starten har ligget minst ett skritt etter utviklingen - lenge også både to og tre skritt etter. Kanskje blir det nå slutt på dette.
Noen forsøk på digitale magasiner finnes allerede. De første spede forsøkene har vært med oss siden starten på dette tiåret. Men et av problemene til magasinbransjen er at magasinformatet - slik vi kjenner det fra trykte medier - fungerer svært dårlig på en vanlig dataskjerm.
Det kan snart endre seg. Ulike lesebrett kommer, tror jeg, til å revolusjonere måten vi leser blader. Og skal vi tro de mest teknologioptimistiske kan 2010 bli året hvor ting virkelig skjer.
Mest nysgjerrighet er det knyttet til Apple Tablet, som er ventet en gang i første halvår 2010. Kan Steve Jobs & co. komme med nok en revolusjonerende dings, som de gjorde med Ipod, Iphone - og ikke minst med den opprinnelige Mac-en? Personlig tror og håper jeg det, men om ikke Apple leverer, finnes det en rekke andre produsenter der ute som drømmer om å være først ute med et lesebrett som er godt nok til at folk vil kjøpe det. Og hvis du lurer: Amazons Kindle er ikke bra nok. Kindle er ok til bøker, men er en dårlig løsning for aviser og magasiner.
Nedenfor kan dere se to eksempler på hvordan et digitalt magasin kan fungere. Lengst går Sports Illustrated, men Wireds litt mer primitive forsøk er også lovende.
Bonnier har også et spennende digitalmagasinprosjekt på gang med designbyrået Berg.
Selv om jeg personlig gleder meg som en liten drittunge til at Apple kommer med sin tablet, så er det bare å innse at digitale magasiner, for å lykkes, må fungere på om ikke alle - så i hvert fall mange - plattformer. De må fungere på laptopen, på en netbook, på Iphone, på Blackberry og andre nye kreative dingser som måtte dukke opp.
Jeg har tidligere blogget om GQs forholdsvis vellykkede forsøk på å lage en digital utgave for Iphone. I helga testet jeg ut konkurrenten Esquire sitt forsøk. Løsningen deres er så langt litt for treig hvis du ikke har et tråløst nettverk i nærheten, men navigasjonen er spennende.
Andre magasinforlag er sikkert bare noen megabit unna.
Klarer norske forlag å henge med? Det er et interessant spørsmål. Å utvikle løsninger av den typen Sports Illustrated her viser fram, tror jeg ingen norske forlag er i stand til i dag.
Men de store internasjonale forlagene trenger - for at de skal tjene penger på dette - et marked som vokser seg stort. Løsningene som utvikles vil derfor etter hvert bli tilgjengelige også for andre. Og da blir det ekstremt viktig for norske aktører å ikke stå bakerst i køen.
Her kan dere lese hva The New York Times skriver om digitale magasiner.
Folk har en tendens til å glemme at Lindsay Lohan faktisk er en over gjennomsnittet talentfull skuespiller. Riktignok har hun mye vås på CV-en sin (det aller meste, når jeg tenker etter), men hun har også jobbet med folk som regissørlegenden Robert Altman. Ikke mange skuespillere har kommet igjennom det nåløyet. Og siden Altman døde for noe år tilbake, er jo også akkurat det nåløyet ganske tettet.
Talent eller ikke, skuespillerkarrieren har uansett druknet i rus og mer eller mindre underholdende skandaler. Og det er vel strengt tatt ingen grunn til å tro at videoen og fotoopptaket gjort for det italienske mote-/kunstmagasinet Muse, kommer til å endre på dette.
Bildeserien - og videoen som ble tatt opp i den forbindelse - er inspirert av Johnny Depp og Kate Moss' hete forhold på midten av 90-tallet, ifølge regissør og fotograf Yu Tsai.
Lindsay er selvsagt Kate, og rollen som Johnny spilles av modellen Petey Wright.
Det blir ingen trekant uten en tredje person, og den siste rollen i denne ménage à trois, innehar Sofia Boutella, en av Madonnas dansere.
Du kan også se hele videoen i litt bedre oppløsning på nettsiden til Muse.
Verdens mektigste mann - og mannen som sørget for at mitt fly ble én time forsinket sist fredag - har skapt en ny klokketrend. Alle som vil fremstå litt mektigere enn de er, drømmer nå om å ha en Jorg Gray 6500 Chronograph rundt håndleddet.
Barack Obama fikk klokka i bursdagsgave fra en av sine sikkerhetsfolk, og etter at han begynte å vise seg offentlig med den, har den forholdsvis ukjente - og ikke spesielt imponerende klokka (den er batteridrevet, viser tiden og har innebygget stoppeklokke) - blitt et statussymbol. Spesielt dyr er den heller ikke sammenlignet med andre statusklokker. Prisen på Obama-klokka er litt over 2000 kroner.
Du må imidlertid jobbe litt for å få ei klokke som identisk med den Obama bruker. Stikkordet er Secret Service-logoen på Obamas klokke. Klokker med denne logoen er ikke tilgjengelig for alle. Klarer du deg uten, er det imiderltid fritt fram.
Les mer om Jorg Gray 6500 Chronograph og andre klokketrender i denne artikkelen skrevet av Esquire-redaktør Jeremy Langmead.
Se også barackswatch.com
To andre bloggposter jeg har skrevet om klokker:
Er jeg litt Steve McQueen?
Latterlig dyr, men ganske kul