Jeg hadde lenge tenkt å dele min ut-av-skapet-historie, og da jeg så denne artikkelen, tenkte jeg at det var på tide.

Jeg var aldri en av de jentene som lekte gutteleker og nektet å gå i kjole. Jeg var heller aldri hun som aldri skaffet seg type (Jeg var hun som tapetserte omgivelsene sine med bilder av kvinner, da. Noen burde kanskje ha mistenkt noe?), og det var svært få som var forberedt da jeg kom leiende på en dame. Jeg var ikke helt forberedt selv heller. Jeg mener, jeg hadde lenge visst at jeg likte jenter også. Jeg hadde bare bestemt meg for at det ikke var bryet verdt å kaste seg inn i en komme-ut-prosess når jeg strengt tatt ikke trengte. Jeg kunne jo fint leve lykkelig med en mann.

Men så skjedde det, da. Noen ting bare hender. Og siden forholdet var et faktum, måtte jeg handle deretter.

Jeg sendte ikke sms’er til venner og kjente. Jeg innkalte ikke til familieråd. Jeg skrev ingen ut-av-skapet-tale. Jeg bare tok henne med der jeg dro, og regnet med at folk tok hintet. Hadde hun vært en han, ville de forstått.  Men når folk er innstilt på at min kjæreste=en mann, er det utrolig hvor mange teskjeer som må til før lyspæra tennes. Dere som sendte ut masse-sms’er: jeg tror dere var lurere enn meg.

Dette syntes jeg var ugreit i prosessen:

- Folk som krevde en forklaring, gjerne foran kjæresten min. Som fant det for godt å argumentere for hvor glad jeg er i mannfolk, og at dette lesbetullet bunnet i forvirring. Som sagt, gjerne foran kjæresten min. Frekt. Og sårende.

- Folk som antok at alle mine tidligere heterofile forhold ikke hadde vært “ekte”.

- Folk som konsekvent omtalte kjæresten min som “venninnen min” og behandlet henne deretter. Meget utbredt, den der.

- Folk som ikke lurte på hvor vi møttes, hvor lenge vi hadde kjent hverandre, om jeg var lykkelig, hva hun jobbet med eller hva planene våre var, men kun “Hva gjør dere egentlig i senga?”

- Menn som antok at det vi ønsket mest her i verden var hans selskap i sengehalmen. Jeg mener, er det ikke det alle lesbiske ønsker seg?

- At forholdet mitt ikke ble akseptert som et ekte forhold. Jeg blir fremdeles opprørt av begreper som pikekos og jenteflørt, for iblant var det nettopp det forholdet mitt ble avskrevet som.

Dette syntes jeg var greit  i prosessen:

- At det var helt uproblematisk å leie på gata og lignende. Fremmede oppfører seg stort sett veldig pent.

- Støtten fra gode venner, som likte å se meg lykkelig og forelsket.

- Alle bekjennelsene som begynte å renne inn fra kjentfolk, om at de kanskje ikke var helt streite de heller.

- Følelsen av å være en del av et skeivt fellesskap.

- Følelsen av å følge hjertet til tross for at det gjorde ting en smule mer komplisert. Ja, en klisje, jeg vet, men litt vakkert allikevel.

- Hvor lett det var å få leid en leilighet. Jeg tuller ikke. Alle vil visst ha to jenter i huset. De vasker, bråker ikke, og dater ikke nye menn hver uke. (?)  Ingen diskriminering å spore, derimot fikk jeg følelsen av at vi var de ideelle leietagerne.

De ugreie tingene inspirerte meg til å skrive en bok. Fordi jeg ville få ut at det jeg holdt på med var både skikkelig og ekte. De greie tingene var bare nettopp det. Greie. Så til syvende og sist ble alt greit. Rett og slett.

Det kommer frem i en undersøkelse at jenter syns gutta undervurderer betydningen av forspill litt vel mye. Noen som er overrasket? Er det ikke den klassiske jenteklagen? Jeg har tenkt litt på dette, og jeg lurer på om ikke det hele bunner i en misforståelse. En misforståelse rundt definisjoner.

Hva mener du er forspill, og hva mener du er sex? Er suging og slikking sex for eksempel? Hva med fingring eller en håndjobb? Er følgende kommentar gyldig: “Nei, vi hadde ikke sex, jeg bare sugde ham litt.”? Hvis det kun er penis-i-vagina-sex som er sex, hva med de homofile og lesbiske? Stakkars mennesker, puler de aldri, de da? (Dette er et ledende spørsmål. Selvsagt puler de.)

Selv mener jeg at all orgasmefremmende aktivitet er sex. Ja, onani også. Så om du hopper rett på fingringen,  hopper du rett på sexen. Kan det være at jentene oppfatter det å gå “rett på fitta” som å skippe forspillet, men gutta føler de driver forspill når de fingrer?

Hva er forspill da?
En kjapp en er bra, og mange kjappe er enda bedre. Men ikke alltid. Noen ganger er det deilig og bli verbalt kurtisert, kjærtegnet og kysset over det hele, forført, massert, pjusket, strøket, kilt og kost. Å få håret strøket bak ørene, å få skuldrene kysset, å få føttene massert og ryggen kilt. Og alt dette uten å få en hånd mellom bena. Er det dette dere mener med forspill, jenter? Er det dette dere savner en gang i blant?

Jeg kjenner en jente som en gang datet en fotfetisjist. Hun sa hun elsket det, fordi han ikke bare viet oppmerksomheten sin til puppene og kjønnsorganet hennes. Det at han tente voldsomt på føttene hennes, en del av henne som hun før ikke relaterte til sex i det hele tatt, fikk henne faktisk til å føle seg mindre som et objekt, og mer som en, tja, som en kvinne. Og dermed tente det henne også.

Det er en klisje at vi kvinner liker å bli kysset i nakken og pjusket på ryggen og strøket over magen og få søte ord hvisket i øret. Men det gjør det ikke mindre sant.

En gang i tiden jobbet jeg i en pulesjappe. En erotisk butikk, altså. Helt fra begynnelsen av var jeg fast bestemt på at jeg skulle være avslappet og naturlig. Ingen kunde skulle føle seg ubekvem, og uansett hva jeg kom ut for skulle jeg ikke bli støtt. Ihvertfall skulle jeg ikke vise det. Alle damene som trengte hjelp til å finne et passende leketøy, var ikke særlig sjokkerende. De lot ikke til å være særlig flaue eller brydde heller. Stort sett lot damer og jenter til å være ganske komfortable med å fortelle hva de likte, hvordan de likte det og hva de ville ha. Så så langt og tykt, så så mykt, og de skulle treffe dem akkurat der og der.  Menn derimot, ville gjerne lene seg over disken og hviske meg i øret at de ville ha ereksjonspiller, en penisring, en fleshlight eller en gave til kona, hsssh, og ingen må høre det!

Vi hadde et kjempeutvalg av penisringer, og de litt dyrere variantene lå utstilt i et låst glasskap. De fantes i flere materialer og i flere størrelser, og kundene måtte henvende seg til en av oss som jobbet der, slik at vi kunne låse opp skapet og hente ut det de ville ha. Tenk deg så en av disse virkelig sjenerte mennene. Som har vandret rundt i butikken i lang, lang tid, latt som om han tittet på alt, før han langt om lenge kom frem dit han skulle, til glasskapet.  Han noterer seg størrelsen, tykkelsen og materialet han vil ha, og går lydløst til disken. Se så for deg meg, blid, serviceinnstilt og fullstendig forberedt på forespørselen hans. En penisring. Han har alle detaljer klare, han vet akkurat hvilken han skal ha, og  dette er åpenbart årets adrenalinkick for ham. Tenk, han turte! Jeg graver fram nøkkelen, går bort til skapet, låser det opp og roper bort mot mannen ved disken, ikke så høyt men høyt nok: “DEN MINSTE, JA?”

Han tok det pent, svelget og nikket. Selv skjønte jeg hva jeg sa akkurat i det jeg sa det. Og det sved. Her i gården må du virkelig manne deg opp før du snakker til betjeningen, ja. Aiai. Hva kan du vente deg, når du, din gris, er ute for å kjøpe sånne griserier i en sånn grisebutikk som dette? Jepp, det var akkurat det han tenkte, jeg kunne se det på ham. Stakkars mann. Han kom ikke tilbake.

Forresten kan du føle deg trygg om du handler fra meg. Jeg gjør aldri samme feilen to ganger.

Noen av oss er mer verbalt orientert enn andre. Jeg er litt sånn. Jeg liker velformulerte mennesker, og en samtale på msn kan være utmerket forspill. Jeg regner med at det er mange som har det sånn, ellers hadde vel aldri internett blitt en så yndet tumleplass for sjekkere?

Har du noen gang møtt en dame som er aktiv på nett, som ikke klager på de håpløse henvendelsene hun får fra hankjønn, gjemt bak usjarmerende nick og i beste fall anonyme profilbilder? Ja, jeg vet mange har klaget før meg, men det hindrer meg ikke i å gjøre unna min del av sytingen.

Jeg skjønner at noen har dysleksi. Jeg skjønner det. Jeg skjønner at noen ikke fikser den rettskrivingsgreia. Det er greit. Det som ikke er greit, er de som ikke gidder. d sm ik bryr sg så inmarri om og gi 1 godt 1ste inn trykk lixm!!!!!!!!!!!….  Nemlig.

Er jeg kravstor når jeg ønsker meg en egen melding? Altså, en som ikke er kopiert og limt inn i innboksen til alle som oppfølger følgende krav: Hunnkjønn, over seksten, under sytti. Check. Copy and paste. Det trenger ikke være lange greiene, men en innlimt kontaktannonse er ikke det jeg ønsker meg.

Er jeg urimelig når jeg forventer at profilen leses før forespørselen sendes? Er det ikke lurt å sjekke for eksempel sivilstatusen før man slenger av gårde noe skittent med hundre spørsmålstegn etter?

Og det er ikke frekt å ikke svare. Jeg er ikke forpliktet til å svare selv om noen henvender seg til meg. Det er høflig ja visst, men jeg er ikke forpliktet til noenting.

Jeg skal ikke klage. Innimellom dukker det opp noen som vet å formulere seg. Som har noe på hjertet. Som kan dra i gang en engasjerende samtale, om hva som helst, og det er fantastisk flott. Dessuten vet jeg at jeg som jente på nett er innmari bortskjemt. Sikre kilder skal ha det til at det er større trafikk i jentenes innbokser enn i guttas. Generelt sett tror jeg jenter må bli flnkere til å få ut fingeren.  Det er ikke gitt at drømmepartneren bare skal komme surfende.

Noen erfaringer? Noen tips om lure nettsjekkesteder på nett? Og hva synes gutta egentlig? Er vi nettjenter veldig vanskelige og bortskjemte? Sleng gjerne en kommentar under innlegget her.

Skal jeg skrive om porno denne gangen? Nei. Jeg skal skrive om vanlige romaner, med en erotisk snert. Her er noen av mine favoritter, legg gjerne til dine i kommentarfeltet under:

Smaken av fløyel, eller Tipping the Velvet som originalen heter, er ikke egentlig en erotisk roman. Men sexy er den.  For meg blir den som  Jane Austen, bare med lesber i hovedrollen, ja, og med sex, da.  Sarah Waters har skrevet flere herlige romaner, og de anbefales også (Fingersmith/Renkesmed, for eksempel), sammen med tv-serien. De tre episodene av Tipping the Velvet er ultravakre og voldsomt engasjerende i mine øyne.Tommel opp!

Sangen om den røde rubin  av Agnar Mykle er en klassiker. Erotikk-faktoren er dog en smule oppskrytt. Riktignok var den fullstendig sjokkerende da den først kom ut på markedet, men det er lenge siden nå. Like fullt er det en nydelig bok, og undertegnede ble fullstendig sjarmert av godeste Ask Burlefot.

100 tak med hårbørsten før sengetid av Melissa Panarello er fullpakket med sex. Det er en ung jentes dagbok, og hun forteller helt åpent om erfaringene hun gjør seg rundt sex. Noen ganger er den søt og sexy. Andre ganger er den rett og slett hjerteskjærende, når hun dytter og pirker på grenser hun både vil og ikke vil tråkke over.

Marquis De Sade må ha vært en spesiell fyr. Når du kan skrive en roman som Filosofi på kammerset, på den tiden han skrev den, vitner det om at du er enten skrekkelig modig, eller skrekkelig dumdristig. Dette er vekselvis filosofi og skikkelig grafiske sex-scener. Sexen er dels erotisk, dels frastøtende, og det blir bare verre jo lenger ut i boka du kommer. Jeg syns denne boka er obligatorisk lesning, selv om det ikke alltid er bare behagelig. Interessant er det i alle fall.

Historien om O er en klassiker, særlig for dem som kan sin S&M. Det er en helt spesiell kjærlighetshistorie, og mange sm-ere har latt seg inspirere av hvordan O, som i utgangspunktet er en fri kvinne, fullstendig overgir seg til elskeren sin. Det finnes flere filmatiseringer av denne historien også.

Hva er din erotiske favoritt?