Noen av oss er mer verbalt orientert enn andre. Jeg er litt sånn. Jeg liker velformulerte mennesker, og en samtale på msn kan være utmerket forspill. Jeg regner med at det er mange som har det sånn, ellers hadde vel aldri internett blitt en så yndet tumleplass for sjekkere?
Har du noen gang møtt en dame som er aktiv på nett, som ikke klager på de håpløse henvendelsene hun får fra hankjønn, gjemt bak usjarmerende nick og i beste fall anonyme profilbilder? Ja, jeg vet mange har klaget før meg, men det hindrer meg ikke i å gjøre unna min del av sytingen.Jeg skjønner at noen har dysleksi. Jeg skjønner det. Jeg skjønner at noen ikke fikser den rettskrivingsgreia. Det er greit. Det som ikke er greit, er de som ikke gidder. d sm ik bryr sg så inmarri om og gi 1 godt 1ste inn trykk lixm!!!!!!!!!!!…. Nemlig.
Er jeg kravstor når jeg ønsker meg en egen melding? Altså, en som ikke er kopiert og limt inn i innboksen til alle som oppfølger følgende krav: Hunnkjønn, over seksten, under sytti. Check. Copy and paste. Det trenger ikke være lange greiene, men en innlimt kontaktannonse er ikke det jeg ønsker meg.Er jeg urimelig når jeg forventer at profilen leses før forespørselen sendes? Er det ikke lurt å sjekke for eksempel sivilstatusen før man slenger av gårde noe skittent med hundre spørsmålstegn etter?Og det er ikke frekt å ikke svare. Jeg er ikke forpliktet til å svare selv om noen henvender seg til meg. Det er høflig ja visst, men jeg er ikke forpliktet til noenting.
Jeg skal ikke klage. Innimellom dukker det opp noen som vet å formulere seg. Som har noe på hjertet. Som kan dra i gang en engasjerende samtale, om hva som helst, og det er fantastisk flott. Dessuten vet jeg at jeg som jente på nett er innmari bortskjemt. Sikre kilder skal ha det til at det er større trafikk i jentenes innbokser enn i guttas. Generelt sett tror jeg jenter må bli flnkere til å få ut fingeren. Det er ikke gitt at drømmepartneren bare skal komme surfende.
Noen erfaringer? Noen tips om lure nettsjekkesteder på nett? Og hva synes gutta egentlig? Er vi nettjenter veldig vanskelige og bortskjemte? Sleng gjerne en kommentar under innlegget her.
Jeg er av dem som blir litt lat noen ganger. Så mange menn skriver, og da glemmer jeg både at mange menn har veldig høy terskel for å skrive og at det samme gjelder damer. Jeg blir nok litt ekstra lei fordi jeg frekventerer sidene som sosiale forum og ikke som kjøttmarked, men det er jo nok av dem som ikke leser profilen godt nok til å få med seg det.
Vel, det funket for meg i hvertfall. Hadde profil på et par sjekkesteder for en del år siden, og traff en jente som akkurat som meg var ute etter å dekke visse behov i en liten tørkeperiode.
Etter noen uker på nettstedet, msn og etterhvert sms - så møttes vi.
Idag er vi gift, og har vært det i 3 år :D
Nettsjekking er vel ikke noe vanskligere, eller lettere enn "vanlig" sjekking. Så lenge en oppfører seg på samme måte som en selv ønsker å bli møtt går det meste greit.
Jeg er selv samboer på 5 året med ei flott jente jeg møtte på ett nettsted vi begge brukte. Før det har jeg hatt noen kjæreste jeg har møtt på nett. Så hvertfall for min/vår del har nettsjekking funka helt fint.
Bortskjemt på nett? Jenter er bortskjemt på sjekkefronten uansett hvor det er. Dere har så godt som all makt der og benytter dere av dette. Politisk ukorrekt, men jeg tror Mads Larsen har rett på det punktet.
Når det gjelder det du beskriver av språkbruk og kommunikasjonsevner så er det noe jeg som gutt også misliker. SMS språk og mangelen på interesse er turnoff for meg. Jeg er såpass forutintatt at jeg automatisk antar en del om personligheten til forfatteren. Desverre virker det som om mange ungdommer har lagt seg til SMS språk, eller enda verre, SMS språk på dialekt! Enkelte meldinger må man være innfødt for å forstå.. Slike meldinger er det ikke spesielt morsomt å skulle svare på og så lar man heller være.
Hei og hå...
Vil bare si at nettsjekking ikke alltid er så dumt. Har fått samboer og snart to barn ut av det!
Men dog...utrolig mye teite "sjekketriks" i webverden!
Det hender jeg kommer over en jente som jeg synes er helt fantastisk, og tenker "hun hadde virkelig passet bra for meg!". Så jeg gjør meg flid med å skrive en personlig mail til henne, ikke for lang, men heller ikke for kort (selv synes jeg det er kjedelig med førstemailer som "har du hatt en bra helg?").
Men - hva skjer? Hun svarer ikke. Selv om vi har mange like interesser, jeg har "tatt tak i" ting som står i profilen hennes, og vært både humoristisk og alvorlig på en gang.
La oss si at 75% av jentene er slik - at de aldri sender noe svar. Det betyr at jeg må sende mail ikke bare til hun jeg synes er superduper-perfekt, men til tre andre jenter som bare er "sånn passe" i tillegg, for å i det hele tatt få noe svar. Da er det lett for meg som gutt å ikke ende opp på date med hun jeg virkelig likte, men en jente som jeg bare tenker at "kanskje hun kan være noe..." (og vanligvis blir det med den ene daten).
Sånn sett er det vanskelig for oss gutta. For å få kontakt med én drømmedame, så må vi sende mail til fire. Og fire drømmedamer er ganske vanskelige å oppdrive på én plass...
Så jo, når du nevner det, så er dere nettjenter til tider litt vanskelige og bortskjemte. At dere dropper å sende svar til folk som skriver mail på SMS-språk og som tydeligvis sender standardmeldinger til alle jenter, synes jeg er helt greit. Bra faktisk, for det gir bedre spillerom for oss seriøse.
Men at dere dropper å svare oss seriøse gutter også, selv om dere kanskje ikke umiddelbart blir supergiret av det vi skriver, synes jeg er ganske overlegent gjort.
Og jo - jeg har truffet drømmedama på nett faktisk! Dette var mer tilfeldig, og ikke via nettdating, da. Og dessverre var hun ikke interessert i noe forhold, så jeg holder øynene åpne på match.com.
Jeg klarte da å bli vennen din Maren på Sexy Living. hehe.
Jeg prøvde nettdating i ca. 1 år og kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg studerer språk og er nok derfor en liten språknazist, men jeg avviste en del folk som ikke klarte å formulere seg skikkelig. Så viste det seg at selv om de kunne formulere seg i skrift så klikket vi ikke da vi møttes og det gjorde jo at jeg mistet motet etter en stund, men så plutselig, da jeg minst ventet det (oh, the cliché....:-P) traff jeg en som jeg både klikket med både mens vi skrev til hverandre og da vi traff hverandre. Nå har vi vært sammen i litt over en måned og vi har det veldig bra sammen :-)
Etter at jeg skrev dette innlegget har jeg fått masse reaksjoner, både her, på mail, på facebook og andre steder. Og det er omtrent bare solskinnshistorier! De skrekkhistoriene jeg forventet, dukket aldri opp. Konklusjonen er vel at nettsjekking både funker, og er ganske vanlig. Men sånn for å få litt balanse inn i bildet: Noen skrekkhistorier der ute? Noen som har noen skumle dater eller noe annet å fortelle om?
Jeg hev meg ut på Match etter råd fra en venninne som da hadde vært på nett i 2 uker. Nå, 2 år sendere, er hun gift og venter barn med den første hun datet via nett. Og jeg er samboer med den andre jeg møtte via nett :-) "Alle" er på nett og mange synes det har blitt mer stuerent enn å gå på byen og bli sjekket opp av fulletyper som ikke vet om de er mest interessert i en one night stand eller et langt forhold. Min erfaring er at nettdating er ryddig og stort sett ærlig. Man har ingenting å tape på å vise sannheten. Men et par copy-paste mann-65-år-ring-meg meldinger dukket opp. De var det bare å overse. En ting er sikkert: drømmemannen kommer ikke til å ringe på døren og si "her er jeg!". Vil man ha kjæreste må man gjøre noe aktivt for det enten det er via nett eller annet nettverk.
ja nettsjekkinga mi fungerte så bra at eg fikk meg både ektemann og barn på under to år siden vi startet snakke sammen;)))))) solskinnshistorie dette her:) nettsjekking er ikke tull, hvis man er så heldig som eg va; å finne en seriøs person å snakke med kan det ende i både ekteskap og barn.
jeg fant kjæresten min på facebook! helt tilfeldig..viste ikke om hverandre i heletatt.. nå har vi kjent hverandre i snart 1 år og vært sammen i 7 mnd :-)
Altfor mange overser hvor viktig det er å ha bra profilbilder. Få gjerne venner og venninner til å velge ut bildene. Hvis man i tillegg kan formulere seg morsomt og ledig om ting man interesserer seg for burde suksessen ikke være langt unna. Men dropp skryting og klisjeer. Å fremheve sine spesielle sider er bedre enn å late som man er som "alle andre", men beskriv det på en engasjerende måte. Får man svar er det bare å eskalere videre til chatting på msn hvor dere kan avtale å finne på noe sammen.
jeg har en skrekkhistorie; Jeg er en språknazist. jeg har ofte latt være å sende svar til mennesker med sms-språk og slik. gjerne i duren" jeg kan ikke lese gresk, beklager" Og da jeg endelig fikk grei kontakt med en over nett, gitt nr mitt og chattet i noen dager, sto daten for tur. en fullstendig fiasko. Han hadde ingen peilig på de tingene vi hadde diskutert,(viste seg at en venn hadde tatt seg av den delen) han dukket for sent opp på møtestedet(les;halvtime) og glodde på andre damer under den korte tiden jeg tilbrakte i hans nærvær..(25 min og et "sorry,dette funker ikke" fulgt av en hyppig retrett fra min side) Greit, kanskje jeg ikke falt i smak, kanskje han hadde nerver og tilbrakte halvtimen på do. Kanskje han svettet for alt jeg vet. men hallo? få en venn til å ta diskusjoner for deg online. Sjakktrekk. De to neste kandidatene foregikk på dette viset"hei, du var heit, la oss stikke hjem og knulle som kaniner" Og en som ikke kunne få sakt mange nok ganger hvor snill jeg var som gikk ut med han og hvor pen jeg var og brukte et utrykk som "ved apostlenes hester!", Et uttrykk jeg ikke har hørt siden og for øverig ikke klarer av heller.. nei ta til takke med god gammeldags sjekking, være byen, parken eller trikken!
For min del funket sjekking på nett veldig bra, for min del var det en flott arena å møte gutter på, siden jeg alltid har vært veldig sjenert av meg når det gjelder gutter. Uansett, var mye rart jeg støtte på på nett, men det førte ihvertfall til at jeg traff kjæresten min der. :)
Hei ;) Jeg har vært en liten stund inne på de dating sidene, og misliker de bare mer og mer. Sender avgårde hyggelige hilsner, men ingen svar. Dette synes jeg kan bli litt irriterende, det er noe som kalles høflighet. Og er de ikke interisert, så kan de sende en høflig melding tilbake å si det til meg.Trodde det kunne være en fin måte å finne kjærligheten på, men nå har jeg bare mistet trua. Hva gjør jeg feil? Vennligst hilsen Roy